For noen uker siden var jeg i banken. Altså den fysiske. Sikkerhetskortet til nettbanken min var ødelagt, og jeg hadde
regninger som måtte betales i påvente av et nytt. Som vanlig var
besøket en selsom opplevelse.
Ikke bare måtte jeg betale for å betale, med andre ord fakturagebyr,
noe min generasjon overhodet ikke har noe forhold til. Det er ingen
overdrivelse å si at jeg ble lettere sjokkert, enda så alvorlig en
tilstand et sjokk er. Med til historien hører forøvrig at jeg først
måtte stå to ganger i kø i et kølapplotteri som skiftet mellom to
vinnernummerserier. Fakturaen måtte nemlig fylles ut for hånd, noe min
generasjon heller ikke har noe forhold til. Damen bak skranken var
sist, men ikke minst, ganske gretten.
Greit nok at banken min ikke ønsker at jeg oppsøker dem i egen person.
Det visste jeg forsåvidt fra før, og jeg leser dessuten i avisen at
færre og færre nordmenn går i banken. Alt går tilsynelatende etter
bankene sin plan. Men ser du nøye etter virker det som om det er et
par kundegrupper de ikke blir helt kvitt.
Kall meg forutinntatt, men når jeg en sjelden gang må bite i det sure
eplet og gå i min lokale bankfilial, så er det stort sett bare
pensjonister og innvandrere som deler min skjebne. Ã…penbart, og
kanskje ikke overraskende, har de ikke helt omfavnet nettbankens
muligheter ennå. Det er det sikkert flere grunner til, og flere av
grunnene er trolig de samme som hindrer dem å i delta i samfunnet på
linje med dem som behersker stadig skiftende sosiale koder samt IKT.
Selvfølgelig går det an å hevde at som private aktører gjør bankene
som de selv vil. Men all den tid det ikke er anbefalt å gjemme penger
i madrassen er banktjenester en skrikende nødvendighet for de fleste,
og nettopp derfor burde bransjen vise respekt også for dem som faktisk
føler et behov for å snakke med et menneske blant alle de elektroniske
løsningene.
Pensjonister og innvandrere fortjener ikke å bli behandlet som
kasteløse av bankvesenet fordi de ikke er like stødige på
nettbankbruken som mange andre. Gi dem et bedre tilbud om
nettbankopplæring og honnørrabatt på gebyrer.
«Kall meg forutinntatt, men når jeg en sjelden gang må bite i det sure
eplet og gå i min lokale bankfilial, så er det stort sett bare pensjonister og innvandrere som deler min skjebne»
