– Alle barn kommer til oss som våre mest verdifulle skatter og de kommer med individuelle budskap til oss. De er en gave til oss, til livet. Jorda og menneskene er i ubalanse og de kommer for å vekke oss. Vi har et felles ansvar for det store skifte i den kollektive bevissthet som nå er aktivert (ref Mayakalenderen). Det er flott at noen barn blir tatt godt imot av bevisste foreldre, men dessverre er det noen barn som sviktes av de voksne. Hvor er foreldreansvaret og voksenansvaret i dagens samfunn?

Barn kommer til oss med forskjellige budskap for å vekke oss. Noen barn blir født med forstyrrende budskap – opplever vi voksne – som autisme, aspergers, ADHD etc.  Andre er superintelligente og har sine budskap. Vi voksne forstår ikke alltid hvordan vi skal takle barn som skiller seg ut fra vår eget atferds- og livsmønster. Deres sjeler ber oss egentlig om å skape våre liv på en ny og god måte. Se barnet for dét det virkelig er og ikke hva de presterer eller ikke presterer. De aller fleste barna som blir født nå, uansett om barnet er dyslektisk eller ikke, evner å se ting i sammenheng allerede fra ung alder. Disse barna er ikke i uorden, de er heller annerledes ordnet. Mange voksne vet ikke hvordan vi skal takle dette, men det handler om at det som ikke har hjulpet tidligere, må endres og gjøres på en ny måte.

Nå er tiden inne for å skape våre nye liv. Hvordan skal vi ”knekke koden” for å imøtekomme barna med spesielle forstyrrelser? Barn kommer inn med budskap om hva vi voksne kan velge å gjøre annerledes i den enkelte familie, for å bryte mønstre. Vi har alle våre vaner og mønstre. Mønstrene våre har oppstått som forsøk på å overleve best mulig i en verden som ikke er ideell. Noen av dem tjener oss ikke.

Vi har så lett for å begrense barna våre med våre egne begrensninger. Dette har vi lært av våre foreldre, som igjen har lært av sine foreldre bakover i tid. Dette er på en måte helt naturlig og vi tenker ikke over det, en gang. Ikke før den dagen alt føles feil. Den dagen når vi opplever at å leve slik våre foreldre gjorde, ikke er riktig og viktig lenger. Da reflekterer vi og spør: ”Hva gir meg frihet, trivsel og harmoni livet?” Slik er det også med barna våre, de også har sin rett til å kjenne etter hva som er riktig og viktig for dem. Våg å slippe barna fri – la de få ha sine valg og sine verdigrunnlag.

Vi kan øve oss opp til å kjenne etter hva som gir oss god resonans. Vi kan øve opp til å konsentrere oppmerksomheten og vi kan velge det som vi vil tro og tenke – dette skaper ny bevissthet og trivsel for familien.

– I min praksis møter jeg barn som ikke opplever seg forstått av foreldre, lærere og andre relasjoner. Ofte er det en misforståelse, fordi barna har en annen forståelse av livet enn de voksne. Når jeg får kartlagt barnets verdier og ser hva som er viktig for dem og kan ”oversette” dette til foreldrene, oppstår det en ny forståelse, bevisstgjøring og trivsel i livet deres. Det handler om å se barnets behov og se barnet for dét det er. Disse barna er verdifulle, intelligente og en ressurs for familien.

Vi ser flere og flere barn som snakker tidlig, lærer å gå tidlig, lærer fort og er ’healere’ for samfunnet. De kan være sensitive og intuitive og intelligente. Det er viktig å stimulere barna våre med ros, nærhet, god omsorg, empati, tålmodighet og harmoni.

Det er ikke et mål i seg selv at barn skal ligge lenger framme i sin utvikling enn gjennomsnittet, men vi opplever faktisk allerede at noen barn har en høyere bevissthet, har en raskere utvikling og ligger lenger framme enn andre. Slike barn kaller vi krystallbarn.

Det eneste konstante i livet er forandring – det er på tide å tenke nytt og komme videre i menneskenes utvikling. Verden er i forandring og vi er i en tid for ”oppgradering”. Våre begrensende tankegang skal forandres og gamle og vante tankemønstre har ikke lenger samme verdi.

– Barn har tydelig kroppsspråk. Jeg tror det er viktig å skape god kommunikasjon ved å lytte og være bevisst deres kroppsspråk. Kommunikasjon er 7% ord, 58% kroppsspråk og 37% hvordan vi uttrykker oss. Forskjellen på hvordan de oppfatter virkeligheten og hvordan andre gjør det kan være forvirrende for dem. Følsomhet og tristhet hos barn kan være både naturlig og sunt når det er knyttet til dagligdagse hendelser. Men barn som er triste eller hyperaktive fordi de savner voksenkontakt er i faresonen. Flere voksne er ofte opptatt av å fortelle barna hvordan vi mener ting skal være. Vi gir dem ofte svarene før de har bedt om dem. Vi synser og mener for dem. Voksne overser barn i mange situasjoner. Hvor tålmodige er vi voksne? Ser vi behovene deres eller er vi voksne mer opptatt av å overføre våre egne meninger og verdier til dem? Hva skjer når vi voksne overkjører barna?

Jo, med negativ oppmerksomhet gjør vi dem usikre, uselvstendige og vi tar fra dem troen på seg selv og vi begrenser deres utvikling. Det er viktig å støtte og gi de andre i vår familie rom til å være seg selv.

– Vi kan aldri ha håp om å hjelpe vår familie når vi er eiekjære. Alle trenger å være fullstendig frie for å finne seg selv og leve hver våre egne liv. Når vi vil eie en annen person (barna, vår elskede, våre nærmeste eller andre) da bremser vi vedkommendes utvikling og personlighet. Gi alle tillit, trygghet, vær tilstede og tålmodig, gi omsorg og støtte. Gi gjerne råd, men forvent ikke at rådene blir fulgt. Still opp, og hjelp dem uten å vente noe tilbake. Øs ut av din kjærlighet, da vil flere små og vakre undere skje. Med bevisste og ansvarlige foreldre, får vi trygge barn, optimal utvikling og trivsel.

Alle opplevelser vi får opp igjennom vår utvikling, helt fra tidlig barndom/fødsel setter seg som minner i kroppen vår. Et spedbarn kan ikke påvirke moren til å holde seg i nærheten. Når barnet ikke blir møtt, reagerer det med sinne, uttrykt ved gråt. Men barnets sinne respekteres ofte ikke av moren eller faren. Ettersom barnet trenger deres kjærlighet, lærer det seg å undertrykke sine behov. Dette for å bli likt og sett av sine foreldre. Det er slik en begynnende ubalanse hos hvert enkelt individ oppstår. Når vi stopper opp og snur dette livsmønsteret, kan vi bevisst maksimere livskvaliteten vår.

JA - alle barn er som universets gaver til jorda og oss voksne.