I fjor høst deltok ordfører Mona B. Nicolaysen på det årlige Dølatreffet i Oslo for å lokke ungdom tilbake til bygda. I intervju med ByAvisa uttalte ordføreren at nær tilgjengelighet til både skole og barnehage var viktige faktorer for å få ungdom til å etablere seg i hjembygda.
Vi kan ikke på noen som helst måte se at dette har rot i virkeligheten etter å ha gått igjennom to prosesser hvor både skoletilbud og nå senest et barnehagetilbud i Svatsum har blitt blankt avvist. Vi har gang på gang uttrykt den store nødvendigheten av å ha slike tilbud, uten å møte noen form for forståelse eller imøtekommenhet. Det er med dyp skuffelse vi nå ser at kommunen fratar oss et hvert oppveksttilbud for våre barn og overlater oss en usikker framtid i møte.
Vi er alle unge og håpefulle, og da saken om nedleggelsen av Svatsum skole kom på dagsorden, følte vi det var på sin plass å komme med en påminnelse til både politikere og administrasjon at vi faktisk ønsket oss en framtid i Svatsum. For å kunne realisere en hver form for etablering med familie er både skole og barnehage helt nødvendig. Ut i fra det utformet vi ei ungdomsbok med tittelen: ”Vi har vår fremtid i Svatsum”. Den ble overlevert til ordføreren den 11.des. 2008. Her beskrev vi alle vår situasjon og hvordan vi så for oss fremtiden i Svatsum. Vi ba om tålmodighet gjennom det generasjonsskiftet vi står ovenfor, og at det er viktig å tenke fremover. Det er sjokkerende og faktaløst at vi blir anklaget fra representanten Karin Damstuen (SV) på forrige kommunestyremøte, at dette var et prosjekt utført med tvang for å forplikte folk til å bosette seg i Svatsum. Vi kjenner oss på ingen måte igjen i en slik beskrivelse, og ønsker å ta sterk avstand fra en slik påstand. Om Damstuen har problemer med at ungdom ønsker en framtid i Svatsum, så har hun sammen med resten av sine medsammensvorne tydeliggjort det nok gjennom sine handlinger i kommunestyret mot tiltak for å sikre bosetting i Svatsum og Espedalen.
Det siste håpet vi hadde var at fornuften ville seire og gi oss minimumskravet om et barnehagetilbud i bygda vår. Vi har dokumentert både inndekning og et økende barnetall, og da er det skuffende at et slikt forslag faller til fordel for et urealistisk, lite gjennomtenkt og ikke minst lite troverdig ”vedtak” om en ”kommunal positivitet for en familiebarnehage”. Hvem er det de har tenkt skal åpne hjemmet sitt for en barnehage? Hvem skal si opp arbeidet sitt for å gjøre det kommunen ikke vil; nemlig å ta vare på våre barn? Vi kan ikke være bekjente av at dette er måten Gausdals politikere ønsker å forvalte velferdssamfunnet på. Vi føler oss som tilsidesatte og mindreverdige innbyggere i Gausdal. Vi hadde håpet å se et like stort engasjement hos Gausdal kommune til å satse på ungdommelig tilflytting, som det engasjementet vi har vist for å etablere oss her. Så feil kan man ta.
Fremtidshåpene fra Svatsum; Inge J. Findalen, Edel og Trond Klaape-Aasdal, Kjersti Aasve Bækken, Tormod Rognlien, Trond Ivar Bækken, Unni-Flora Sverdrup, Torger Nordgården, Paul Kristian Lillelien, Hilde Bøshaugen, Ida Rakel Findalen, Ingunn Myklebø, Kjetil Midtenget, Brita Veisten, Arnt Roger Bergseth, Espen Midtenget, Håkon Aulstad, Oddbjørn Aulstad, Crister Elveland, Andreas Jonassen, Inger Lise Holen, Morten Bergslien, Sigrid Nordgården, Gunder Nordgården, Tarjei Kårfald, Brynhild Marie Foss, John Myklebø, Surina og Stefan Austheim, Oda Aulstad Kvisberg, Simen Bækken.
