Dette er nok en av de bedre jeg har smakt. Jeg vil tørre å påstå at dette heller mer mot skotsk enn det irske. Dette kan godt nytes bart eller med en liten isbit. Blandes denne til en Irish Coffee, bør en ikke bruke for mye sukker og krem, da vil den svale smaken av røyk komplimentere den gode kaffen du selvsagt bruker.

Den lille landsbyen Kilbaggan midt på øya ligger en fabrikk som ble oppført i 1757
Tre familier, McManus, Codd og Brett, delte på fabrikken og laget øl, sukker og whiskey frem til begynnelsen av 1800-tallet. Patrick Brett, destillatøren døde i 1838, og hele anlegget ble overtatt av John Locke. (uten sammenlikning med undertegnede) I senere år har hele anlegget blitt modernisert, og flere ganger blitt kåret til den beste whiskeyen på øya.

Når det gjelder whisky eller snarere whiskey, som det staves i Irland, hevder irene bestemt at de var først ute. I følge dem var det katolske munker som brakte med seg kunsten, da de kom til Irland på 400-tallet for å forkynne evangeliet.
Det sies også at disse kirkens menn grunnla minst like mange whiskeydestillerier som klostre.
Noen påstår til og med at St. Patrick, Irlands nasjonalhelgen, også tilførte litt kunnskap om brenning og destillering.

Skottene kom i kontakt med det irske brennevinet på 1100-tallet, da deres kong Henrik II invaderte øya og vendte hjem med kunnskapene om destillering i bagasjen. Dermed er det ikke sagt at skottene noensinne kan komme opp i samme klasse som irene, eller til og med overgå dem…

En faghistoriker ville nok ha en hel del innvendinger mot slik historiepresentasjon, ettersom det overhodet ikke finnes noen bevis å begrunne den med. Men dette er historien slik den har blitt fortalt på pub’ene i årenes løp, og litt etter litt har den blitt sann.

Den skotske whiskyen skiller seg fra den irske whiskeyen, ikke bare i skrivemåten. Den har nok samme opprinnelse, men i løpet av århundrer er råvarene blitt forandret og fremstillingsmetodene utviklet i ulike retninger. Og det gjør jo det hele mye mer spennende.