Forrige ukes reportasje beskrev Nordseterløypa, én av skiløypene mellom Lillehammer og Nordseter. En annen løype til Nordseter ble anlagt i 1920- årene, og gikk fra Skihytta over Dagsli, Finsveen, Sjøseter og Stormyra. Løypa ble opprettholdt fram til OL i 1994. Etter den tid har den grodd igjen.
Denne vinteren er imidlertid den gamle klassikeren gjenoppstått. I løpet av sommeren er den blitt ryddet, og brøytes nå med snøscooter som én av flere såkalte ”ensporsløyper” i området øst for byen. Ikke overraskende er det ildsjelen Kai Mathisen som har stått for både ryddingen i sommer og kjøringen i vinter. Han gir for øvrig mye av æren til de seks grunneierne langs løypa. Uten deres positive holdninger hadde aldri Finsveløypa gjenoppstått.

Løype for naturelskere

En klar, iskald dag blir vi med Kai ut i den nye løypa. Han er stolt over at den igjen er kommet til heder og verdighet, og vil mer enn gjerne være vår guide. Utgangspunktet er skistadion. Vi setter oss på scooteren, og Kai tar snarveien langs Sjøseterveien til Finsveen. Den scooterkjørte løypa begynner egentlig der. Fra Skistadion til Finsveen tar man seg lett fram i det tette nettet av OL-løyper som er kjørt av de store løypemaskinene. Fra Finsveen går løypa østover gjennom tett skog. Traséen er ikke ryddet bredere enn at scooteren så vidt kan passere. Den smale rydningen er omkranset av snøtunge graner hvor sola bryter gjennom og gir en trolsk stemning i skogen. Dette er en løype for de naturglade som vil ha mer ut av en skitur enn bare mosjon, svette og trening med blodsmak i munnen. Skogen er tett, og Kai gjør oss oppmerksom på en gammel tømmerhytte som ligger bare 30-40 meter fra sporet. Den ble bygd i 1939/40 av samlagsbestyrer Thor Skattebo som hadde kjøpt skog av Randgaard, og satte opp koia som skogskoie.

Egenutviklet sporsetter

Skogen åpner seg når vi passerer Svindalen, men snart er vi inne i tette granskogen igjen. I motsetning til OL-løypene er denne løypa ganske flat. Den holder seg stort sett på samme høyde over hele distansen på tre kilometer fra Finsveen til den møter Birkebeinerløypa ved Sjøseterhøgda. Løypa burde derfor egne seg godt for barnefamilier. Den går i skrånende terreng hele veien.  Dette setter spesielle krav til løypeprepareringen. Flere steder må løypa bygges opp litt for ikke å bli alt for skrånende. Kai har lagt ned mye arbeid i å bygge opp traséen. Etter at han lagde seg en ”låghalt” sporsetter ble det imidlertid mye enklere. Men fortsatt er snøskuffa fast inventar på scooteren, og mange er de snøhaugene Kai har flyttet på gjennom årenes løp. Han har nemlig ansvaret for alle ensporsløypene i marka, og det er i øyeblikket 66 kilometer.




I gamle seterområder

Med ett lysner det på nedsiden av løypa, og vi passerer to tidligere setre, tilhørende hhv. Nordre Holme og Søndre Holme. Hovedhusene er nå fritidshytter, men nede på vollen står ennå en låve og minner om den gang det var seterdrift i området. Ved Søndre Holme har vi fin utsikt mot Nord-Mesna og skogområdene sørøstover i Ringsaker. Etter ytterligere noen hundre meter passerer vi på oversiden av Sjøsetra. OL-løypene går på nedsiden av bygningene. Sjøsetra ble verdenskjent under OL da det var offisiell måling av mellomtider og omfattende TV-dekning fra stedet. Det blir neppe noen gang TV-dekning herfra igjen. Sjøsetra ligger 5 km. fra langrennsarenaen. Det blir 10 km. tur/retur, og i våre medie- og reklamestyrte tider er slike løyper for lengst utdatert.

Ekspertens favoritt

Løypa fortsetter gjennom skogen noen hundre meter, og treffer Birkebeinerløypa ved det sentrale løypekrysset som kalles Sjøseterhøgda. Navnet er ikke helt presist, da selve Sjøseterhøgda med sine 755 m.o.h. ligger 800 meter nordvest for løypekrysset. Fra dette krysset fortsetter det et annet scooterkjørt spor rett nordover. Det følger den gamle traséen fra 1920-årene. Denne løypa går på vestsiden av Nevla, over Stormyra inntil den treffer på den store Sandbakkløypa like nord for myra. Som nevnt tidligere kjøres det for tiden vel seks mil med scooter. Kai har store forhåpninger til at den nye Finsveløypa vil bli et verdifullt tilskudd til dette løypenettet. Den mest spektakulære av alle hans ensporsløyper er kanskje løypa fra Langberget på Birkebeinerløypa og opp langs Mesnaelva til Mesnasaga. Løypa er knappe fire kilometer, men disse kilometerne er noe av det mest genuine og ekte vi kan finne i vårt nærområde. Kai Mathisen har ryddet og brøytet løyper i årevis. Han har også laget over 1000 løype- og stedsskilt i Lillehammer, Øyer og Gausdal. Som den ildsjelen han alltid har vært mottok han høyst fortjent Kongens Fortjenestemedalje på sin 70-årsdag i 2008.
Når vi spør ham om en virkelig favoritt blant markas mange perler serveres følgende forslag, passende både for barn og voksne: Start på skistadion og gå lysløypa sørover til Botilflø og Birkebeinerløypa. Følg den til Langberget og ta ensporsløypa opp Mesnaelva. Fra Mesnasaga følges Inga-Låmi-trasen forbi Lomtjernet til Sagmyra. Nå kommer turens tyngste del. Vi skal nemlig opp 120 høydemeter i Birkebeinerløypa til løypekrysset ved Sjøseterhøgda. Derfra følges den nye Finsveløypa over Finsveen og tilbake til skistadion i OL-løypene. Turen blir totalt 15 kilometer, og vi garanterer en skiopplevelse utenom det vanlige.