Mellom Nordseter og Lillehammer går det tre hovedløyper,Grøtåsløypa, Nordseterløypa og Sandbakkløypa. Grøtåsløypa går over Grøtåsen seter, Langkloppmyra, Flømyra og videre ned til skistadion. Lengst mot øst og sør går Sandbakkløypa over Stormyra og inn på Birkebeinerløypa. Mellom disse to går Nordseterløypa over Erikstjernet og Stortjernet til Flømyra hvor den treffer Grøtåsløypa.

I dag skal vi gå Nordseterløypa fra Nordseter til byen. Vi starter ved bussens endeholdeplass og begynner turen langs  Grøtåsløypa. Etter en liten kilometer tar vi sørover ved Tronsmyra, runder Landetjern og er nå inne på den egentlige Nordseterløypa. Det er godt å komme ned i skogen i dag. Det blåser ganske friskt i åpent lende, og løypa er stedvis føyket igjen.
Været er klart, sola skinner og sikten er upåklagelig. Ved passering av Erikstjernet ser vi den mektige Grøtåshaugen rett i nord. Med sine 923 m.o.h. skygger den for videre utsikt mot Nevelfjell og Slåseterfjell.

Spreke studenter

Like før Erikstjernet treffer vi tre unge studenter. De har i dag valgt skitur i det fine været fremfor forelesninger og studier. De tre jentene studerer på HIL på andre året. De er svært godt fornøyde med studieoppholdet i Lillehammer.  Fin natur, godt studiemiljø og kort vei til Oslo er for dem de viktigste kvalitetene ved oppholdet. Isabell Strande Kiil er fra Havøysund i Finnmark, Katja Jarem fra Halden og Mari Rossavik fra Stavanger. Selv om ingen av dem kan sies å komme fra typiske vintersportssteder har de vært på ski i området tidligere i vinter. Vi kan ved selvsyn konstatere at skiferdighetene er gode til tross for de snøfattige hjemstedene deres. Løypene er som vanlig godt preparerte. Utforkjøringen ned mot Flømyra er derfor trygg og sikker. Som vanlig sender vi varme tanker til dem som holder løypene åpne nær sagt til alle døgnets tider, og håper vi snart får forståelse for at løypene ikke preparerer seg selv. Vi som brukere bør derfor betale litt for bruken. Men det er annen debatt.

Litt løypehistorikk

Brøytet og merket løype mellom Lillehammer og Nordseter var blant de første  løypeprosjektene i vårt distrikt. Lillehammer Skiklubb sto sentralt i arbeidet. Skiklubben ble stiftet i 1883, og hadde sine første skiaktiviteter på Høstmælingsjordet i Søre Ål. Disse ble snart flyttet til Lysgaardsjordet. Allerede i1906 besluttet skiklubben at det skulle gås opp og merkes løype til Nordseter, og prosjektet ble realisert tre år senere. Løypa gikk over Dagsvea, Rundmyra og Stormyra, altså sør for dagens Nordsetervei, omtrent i samme området som Sandbakkløypa går i dag. I 1913 ble det dannet en løypekomité som systematiserte arbeidet, og stakk ut de hovedløypene mot Nordseter som vi kjenner i dag. Senere kom Blåløypa via Mesnasaga til Sjusjøen og løype via Skihytta til Finsveen, Sjøsetra og Sjusjøen, omtrent der hvor dagens ensporsløype går fra Sjøseterhøgda fram til Sandbakkløypa. Brøyting og rydding ble foretatt av løypekomitéen og deres venner. Etter krigen overtok Lillehammer og Omland Tursitforening (LOT) ansvaret.
Kommunen kom tidlig inn som bidragsyter. I dag er det LOT’s sti- og løypekomité som står for barmarksryddingen, mens brøytingen foretas av Olympiaparken gjennom en avtale med kommunen. Resultatet er et glimrende løypenett.

Dahlsløypa

I tillegg fikk vi en spesiell løype som gikk under navnet Dahlsløypa. Bakgrunnen for navnet var den kjente gymnastikklæreren Berthold Dahl, kalt bare kaptein Dahl. Han bygde hytte i området vest for Nordseter. Kaptein Dahl var en tøffing, og han anla sin egen skiløype fra hytta til byen, litt kortere og tøffere enn de andre løypene. Den gikk over Grøtåssetra mot Gropa seter og videre mot Skurvabrua, Abbortjern og Skrefsrud. Den sto ferdig i 1918. Gamle lillehamringer husker godt Dahlsløypa. Kaptein Dahl falt for øvrig ved Lundamo i Sør-Trøndelag under kampene i april 1940. Hans sønn Helge, som aldri het annet enn ingeniør Dahl, anla en veitrasé opp til hytta som gjorde det mulig å kjøre bil helt fram. Men det var den gang bilene hadde bakkeklaring på mer enn 12 cm. Veien er ikke lenger bilvei, men de flotte steinmurene etter ingeniør Dahl skal visstnok fortsatt være intakte. 
Flott nedkjøring til byen
Men vi må tilbake til dagen i dag. Fra Flømyra glir vi på fint føre ned langs Skurva og krysser snart Nordseterveien. I dag er likevel ikke føret skarpere enn at vi gleder oss til nedkjøringen mot skistadion. De tre studievenninnene var litt betenkte med tanke på denne nedkjøringen, men i dag har de ikke noe å frykte. Midt nede i bakken møter vi for øvrig en av Olympiaparkens ”monstermaskiner”. Stor og imponerende er den, og den lager flotte løyper. Føreren svinger høflig til side og stanser for oss, og vi hilser til takk i det vi suser forbi og ankommer skistadion en stor opplevelse rikere. På skiskytterarenaen er noen engelsktalende ungdommer i gang med trening. Den skytingen de presterte ville gitt mange strafferunder. Vi ønsker dem ”better luck next time”, og kjører kontrollert og vakkert ned løypa forbi Veslehagan, Gamle Nordsetervei og Lysgaardsjordet, og beholder skiene på helt til vi skal krysse Spinneriveien.

Kilde: Trygve Bjark: Stampesletta med nærområder – 2005