I Hafjell og fjellområdene innenfor er det tilrettelagt for et utstrakt friluftsliv. Mest kjent er selvsagt alpinanleggene og alle heisene. Men også turister med sans for ”bortoverski”, sykkel eller apostlenes hester finner mange tilbud i dette området.

Etter en hittil mild og snøfattig vinter har det ikke blitt mye skigåing. Men like inn under jul, på en av årets korteste dager, blir det omsider debut. Vi velger søndre del av Øyerfjellet, nærmere bestemt området rundt Hafjelltoppen. En forhåndssjekk på www.skisporet.no viser at til tross for lite snø er det allerede kjørt over 200 km. løyper i Øyerfjellet. Bilen settes på den store parkeringsplassen mellom Ilsetra og Pellestova. Vi er relativt tidlig ute, og det er bare tre biler der før oss. Været er strålende og temperaturen er 10 minusgrader. Det er derfor ingen smøreproblemer i dag; vanlig blå gjør nytten.

Storslått utsikt

Løypene har alle fått spesifikke navn, og vi velger den som heter Hafjellrunden. Den skal være 10.3 km., med en høydeforskjell på 144 meter, m.a.o. en ganske lett og lite krevende løype. Fra Ilsetra går løypa nordvestover foran den 1065 meter høye Hafjelltoppen. Selv om den største hyttebyggingen har skjedd lenger ned i lia mot dalen er det også mange nye hytter langs sporet. Snart passerer vi den første skiheisen, en av stolheisene. Den står i dag, og høyt oppe i en av mastene holder to godt kledde servicearbeidere på med monteringsarbeider. Neste heis, som er et skitrekk, er i drift, men vi ser ingen passasjerer. Der heisen passerer løypa er det et imponerende utsiktspunkt. I det klare været ser vi nordover og østover mot Rondane, Sølnkletten, Ringebumuen og Øyerfjellet mot Østerdalen. Nordvestover og vestover brer Jotunheimen og Huldreheimen seg ut så langt øyet kan se. I dalsiden vest for Lågen fremstår fakkelmannen svært tydelig. Den er visst ”shinet opp” i det siste. Like nedenfor oss ser vi at gondolheisen til Mosetertoppen er i full drift.

Tyske ungdommer på snøbrett

Løypa fortsetter ned til Nysetra, en trivelig setervoll som fortsatt er preget av gamle seterhus. Noen er modernisert til fritidshytter, men de er langt mer beskjedne enn de hyttepalassene man finner lenger ned. Mens vi tar en pause for å sjekke kartet kommer tre ungdommer på snøbrett susende ned lia ovenfor oss. De passerer løypa akkurat der vi står, og stopper og hilser høflig. De viser seg å være tyskere på førjulsferie, godt kledd i shabby, men moteriktige antrekk. Vi skjemmes nesten i vår gamle skidress fra midt på 90-tallet. Men ungdommene er hyggelige og høflige, og vi ønsker hverandre god tur og ”Fröliche Weinachten”.
Ved Buåsen er det et stort løypekryss. Vi kan nå fortsette nedover mot Nedre Moksjøen og Lie-Hornsjøveien. Da heter løypa Moksjørunden. Vi velger løypa som går rett sørover mot Pellestova. Nå er vi på nordsiden av Hafjelltoppen, og løypa ligger i skygge. Selv om sola står lavt på desemberhimmelen merker vi nå, når den er borte, at den faktisk har varmet litt likevel. Etter hvert som vi nærmer oss løypas høyeste punkt, 1009 m.o.h. dukker sola fram igjen og vi tar en kort kaffepause. Har vi først dratt med oss termos og matpakke må vi jo benytte det, selv om turen ikke er så lang.

Pellestova – kun navnet minner om det som var

Etter pausen glir vi på fint føre fram til Pellestova. Alle som fartet i dette området på 70- 80- og 90-tallet må nå føle seg hensatt til en helt ny verden. Det er ikke mye igjen av Pelles gamle anlegg. Pellestova består i dag av flere nye bygninger med til sammen 90 rom/leiligheter. Av disse inngår 40 i ren hotellvirksomhet. De resterende 50 er dels solgt som selveierleiligheter, dels er de fortsatt usolgte. Kommunen hadde til å begynne med et ideelt, men usalgbart krav. Leilighetene skulle selges med inntil 25 ukers framleieplikt. Med slike begrensninger gikk det selvsagt dårlig med salget. Etter endrete vedtak er dette kravet frafalt for en stor del av leilighetene og salget har tatt seg opp. Vi håper alt ordner seg til det beste. Området har fantastiske muligheter både sommer og vinter, og adkomsten er enkel og trygg. Det er kort vei til alpinanlegg, langrennsløyper, sykkelveier, vann og turstier. Ikke er det langt til storbyen heller, da Lillehammer bare er 25 km. unna. Vår korte runde nærmer seg slutten, men for at det i hvert fall skal bli de 10 kilometerne løypebeskrivelsen lover må vi ta turen ned gjennom den store setergrenda på Hunderseter og ned mot Ukstjønnet. Der treffer vi løypa til Nordseter, som også er nybrøytet. Vi svinger imidlertid opp mot Ilsetra igjen, og kan snart stemple inn ved bilen etter en flott oppladning til julefeiringen. Nå står det for øvrig 15 biler der, så det fine desemberværet har lokket flere ut på førjulstur.

Kilde: www.skisporet.no, Pellestova Hotell Hafjell, Tinde Eiendom.