Tidligere reportasjer i høst har blant annet omhandlet bålbrenning. La oss dvele litt ved begrepet bål. Det gir grunnlag for mange refleksjoner. Bålet har kanskje bleknet som friluftslivets adelsmerke, men én gang var det utvilsomt det. Mange nødvendige restriksjoner har imidlertid gjort bålbrenning mindre vanlig.

Ilden har gjennom årtusener bidratt til menneskehetens utvikling. Uten kjennskap til den ville vi ikke vært på dagens utviklingstrinn. Kunsten å lage bål, eller ”gjøre opp varme” som det helst heter i vårt område, går uendelig langt tilbake. I Kina er det funnet rester av bål som er 500.000 år gamle. Arkeologene er stort sett enige om at Pekingmannen, av arten Homo Erectus, gjorde seg begrenset nytte av ilden. Den hadde en svært viktig funksjon i dagliglivet; den ga lys og varme, og holdt ville dyr på avstand. Senere oppdaget Pekingmannen at ilden kunne benyttes til å bearbeide maten. Maten fikk bedre smak, og den ble lettere å fordøye.

Bidrag til folkeforflytninger

Uten kjennskap til ilden hadde våre forfedre neppe kunnet komme seg bort fra de varme afrikanske slettene, eller det milde, fuktige klimaet i Asia. Takket være ilden er vi i dag spredt over hele kloden. I dag kan bålet sies å være en sosial magnet, det er varmekilde og kan i gitte situasjoner være livredder. Fortsatt er koking og steking over bål en aktuell friluftsaktivitet. Helt opp til våre dager har et åpent ildsted, en peis, vært et kvalitetsstempel for et hus, selv om det kan settes store spørsmålstegn ved åpne peisers varmeeffektivitet. Moderne peiser er derfor ikke lenger åpne, men lukket bak glass og isolerende materiale. Men synet av ild er fortsatt et attraktivt element også i moderne boliger.

Til glede og nytte

Det samiske ordet for å tenne bål betyr å samles i fellesskap rundt bålet. Ved bålet er det ikke krav til kommunikasjon, ferdigheter eller aktiviteter. Der kan vi sitte stille og urørlige og likevel føle nærhet og fellesskap. Flammene som leker i veden har alltid betatt mennesker og skapt ro i sinnet. Så betagende kan det være at noen har fått psykiske problemer av det, og utviklet en sykelig trang til å se ild. Dermed er pyromanen skapt. Men de fleste har et langt sunnere forhold til ilden. Speiderne er vel den gruppe som har drevet bålbrenningen lengst. Deres leirbål er så mye mer enn en haug med ved som brenner. Ved leirbålet er det utviklet en egen kultur bestående av fellesskap og respekt for alt levende, og ikke minst, respekt for skaperen og skaperverket. Helt opp til vår tid har bålet vært viktig i yrkesmessig sammenheng. Mange skogsarbeidere og tømmerfløtere har tørket klær, fått igjen varmen og tilberedt mat ved et sprakende bål. I dag gjenstår stort sett bare kosen. Selv koking og steking er ikke lenger nødvendig i vår moderne tid. Varm mat kan medbringes i dertil egnede termobeholdere. Likevel sverger mange til bålet, i alle fall høst, vinter og vår.

Brannteknikk og bålteknikk

For at det skal bli ild trengs tre elementer. Det er brennbart materiale, oksygen og temperatur. Brytes en av disse sidene i det som kalles branntrekanten vil ilden slukne. Dette er prinsippet for all brannslukning: Fjern ett av elementene og ilden vil dø ut. Den vanligste måten er å fjerne temperaturen. Det gjøres ved avkjøling med vann. Man kan også fjerne oksygenet. Det gjøres ved å kvele varmen med et teppe, eller med pulver eller gass fra slukkeapparater. Å fjerne det brennbare materialet er ofte ikke så enkelt, men tidligere var mange gårder utstyrt med brannhaker som ble benyttet til å trekke stokker og treverk ut av flammene .

Mange slags bål

Det finnes mange typer bål. Alle har som basis at det må være tilgang til noenlunde tørr ved. Men selv rå ved brenner hvis den er av rette slaget. Barken fra einerbusken er svært oljerik, og brenner lett. Det samme gjelder bjørkenever. Det er det aller mest anvendelige startmaterialet. Men det er lov å benytte moderne remedier som tennveske, tennbriketter o.l., selv om det ikke helt blir det samme. Bålet kan bygges på mange måter, alt etter behov. Det vanligste kokebålet er et pyramidebål, jo mindre, jo bedre. Andre båltyper er nying eller stokkild, pagodebål, vinterbål, stjernebål, fjellbål, jegerbål, kokeplatebål, plogbål, kubbebål og det vi på Ringerike kalte køsse. Det var rett og slett en stor haug med alskens brennbart materiale, særlig aktuelt som en del av våroppryddingen.

God tjener, men farlig herre

Det er forbud mot å tenne bål i utmark i tiden 15.4. til 15.9. Dette forbudet må alle respektere, selv om det kan være aldri så fristende å lage en liten kaffevarme. Det kan få uante konsekvenser. Det er ikke mange årene siden en stor skogbrann i Romedal svidde av 5000 mål god skog. Det tar hundrevis av år før naturen har reparert skadene. Denne brannen skyldtes riktignok ikke uvettig bålbrenning, men et tre som blåste over en høyspentledning. E-verket ble ansvarlig som eier av såkalt ”farlig bedrift”, nemlig høyspentledningen. La oss omgås ilden med respekt. Den er gudegitt iflg. greske sagn. Guden Zevs tok ilden fra menneskene som straff, men hans nevø Prometeus tok menneskenes parti og stjal ilden tilbake til menneskene. Livets aller største nødvendighet var brakt trygt tilbake.

Kilder: Per U. Kristiansen: Friluftsliv året rundt, Teknisk Ukeblads EnergiLink.