I Ringsaker er det sju innsjøer større enn 1000 mål. I tillegg kommer Mjøsa som må deles med flere andre kommuner. De tre største sjøene i Ringsaker ligger alle i vårt nærområde. Størst av dem er Næra, deretter følger Sør-Mesna og Nord-Mesna. Den siste ligger også med 15–20 % i Lillehammer.

Dagens tur går i området ved Sør-Mesna. Vi kjører mot Mesnalia, og parkerer langs Rv 216, like sør for krysset ved Brøttum Almennings anlegg på Labussa. Derfra går det en skogsbilvei rett østover, og der starter vi turen. Vi skriver desember, men det er snøbart og lett å gå selv om det kan være litt glatt her og der. Snart skimter vi vannet gjennom skogen. På venstre side ligger en stor leirplass, med bålplasser, gapahuker, lavvoer og sittebenker. Det er skolen i Mesnalia som benytter plassen i sitt friluftstilbud og naturfagundervisning. Honnør til skolen for dette!

Gammel seter i skogen

På veien langs Sør-Mesna har vi fin utsikt over vannet mot båthus og brygger nedenfor Mesnalia. De store bygninbgene på Montebellosenteret dominerer lanskapet. Bakenfor ligger Natrudstilen badet i formiddagssol, og med snøkanonene i full sving. Ute i vannet ligger en liten holme med det lite flatterende navnet Lortholmen. Ved en liten hytte med påbygd båtnaust tar vi fram kartet og ser at det skal gå en sti rett opp lia mot sør. Den er ikke lett å finne, men omsider er vi på rett vei. Vi passerer ei hytte i skogkanten, og etter hvert forteller rester av skigarder og sauegjerder at her har det en gang vært stor aktivitet. Like ovenfor hytta kommer vi til en gammel setervoll. Rester av et uthus ligger sammenrast i en stor tømmer- og plankehaug. Setervollen er i ferd med å bli overtatt av skogen. Her lå Lorta seter, en gang seter under gården Svartungstad på Ring. Lorta er ikke drevet som fullverdig seterbruk siden slutten på 1800-tallet. Setervollene ble imidlertid slått som utslåtter langt inn på 1900-tallet.

Minne om gamle veibyggere

Litt øst for Lorta ligger ei hytte som ble brukt av Mil.org. under krigen. Den fikk dekknavnet Hotell Fortuna. Vi skal ta leserne med dit en annen gang. I dag fortsetter vi vandringen sørover. Her gikk seterveien for gårdene som drev Lorta seter. Stien er derfor betydelig større og bredere enn tilfellet var nord for Lorta. Veien ble i sin tid bygd og anlagt som kløvvei, senere også kjerrevei, noe mange mosegrodde steinforbygninger forteller om. Den fører gjennom skogen mot gården Sæterlien, og videre ned til dagens Rv 216 mellom Mesnalia og Moelv. Midtveis mellom Lorta og Sæterlien passerer vi den store kraftledningen som kommer nordfra Gudbrandsdalen med forgrening sørøstover fra Balbergskaret mot Åsmarka og videre sørøstover i Ringsaker. Her i det åpne området langs kraftledningen passer det bra med matpause. Med kaffekjele, og for sikkerhets skyld, medbrakt vann, blir det snart bål og kaffekok.

Flyplassen i skogen

Etter pausen velger vi å gå vestover under kraftledningen. Vi har erfaring for at det ofte er gode stier under kraftledningene. E-verkets linjekontroller gjør det nødvendig å kunne ta seg fram både sommer og vinter. Selv om vårt nyeste kart ikke viser noen vei langs denne kraftledningen, viser det seg at vår mistanke er berettiget. Det går en meget god sti langs kraftlinjen. Vi følger den og kommer snart til endepunktet for en skogsbilvei. Her står det ei hytte med anneks og uthus, heller ikke dette avmerket på vårt nye kart. Nede ved Lorta seter skulle det forresten iflg. det samme kartet ligge ei lita hytte i skogen. Den var ikke der. Nei, vi må visst snakke et alvorsord med vår gode venn kartsjefen! Derimot viser kartet at vi snart skal komme til en flyplass. Den har ligget der siden 60-årene, så her snakker kartet sant.

Skogsbilveien går skrått over flyplasen, Mesnali flyplass iflg. offisielle betegnelser. Grunnen eies av Ringsaker Almenning, og plassen leies av private flygere. Lillehamringen Ståle Olsen er oppført som operatør for flyplassen, og han kan fortelle at for tiden er de tre flygere som leier stedet. Flystripa er noe over 500 lang og 22 meter bred. Den består av grus og hardpakket gressbakke. Flygerne har reist et par hangarer samt diverse skur for utstyr. Det er traktor med fullt brøyteutstyr på plassen, og Ståle Olsen bekrefter at plassen også benyttes om vinteren. Nettstedet ”norskeflyplasser.no” beskriver Mesnali flyplass som én av 119 norske flyplasser. Beskrivelsen inneholder en mengde tekniske detaljer som kun flygere forstår. Men at baneretningen er 12/30 mener vi å forstå. Ved å betrakte plassen og sjekke med kompasset må det bety at ved innflyvning fra nordvest skal kursen være 120 grader. Tilsvarende innflyvning fra sørøst må da nødvendigvis gi en kurs på 300 grader. Etter disse fordypningene i flygingens finesser fortsetter vi langs bilveien, som for øvrig er forsvarlig stengt med låst kjetting. Etter ca. en kilometer er vi igjen ute på Rv 216, og 500 meter langs riksveien bringer oss trygt tilbake til bilen. Det ble en fin tur i lav høstsol og 3 minusgrader. Turens totale lengde er vel 9 kilometer.

Skriftlige kilder: www.norskeflyplasser.no, Wikipedia. Muntlige kilder: Ståle Olsen, Svein Erik Bergundhaugen.