Det er et godt dokumentert fenomen at kraftledninger dreper fugl. Problemet har vært kjent svært lenge, og over hele verden arbeides det intenst for å redusere risikoen.I tillegg til kraftledninger er reingjerder, og i nyere tid, vindmølleparker også store fugledrepere.

Etter en tur gjennom Gropmarka tidligere i høst hvor vi kommenterte en kraftgate kom det et leserinnlegg i avisen. Innsenderen mente at det var liten grunn til å snakke positivt om kraftledninger da de dreper store mengder fugl. Innsenderen har selvsagt rett i at kraftledninger dreper mye fugl, om enn ikke i det antall som ble nevnt i innlegget.

Hvordan drepes fugl av kraftledninger?

Det er to måter hvorpå fugl bøter med livet p.g.a. kraftledninger. Det de fleste tenker på er kollisjonsfaren ved at fugl flyr inn i ledningene. Det er imidlertid også et stort problem at fuglen hviler på tråder og stolper. Kommer den da i berøring med to strømledere samtidig er ulykken ute. Fuglen blir drept eller skadet ved at det dannes jord- eller overledning; elektrokusjon som det heter på fagspråket. Men det er dessverre ikke bare kraftledninger som dreper fugl. Særlig i Finnmark utgjør reingjerder, lovlige så vel som ulovlige, en stor trussel mot rypene. Høythengende kraftledninger er mindre farlige for rypene. De flyr vanligvis svært lavt. Reingjerder og lavthengende kraftledninger er en større risiko for rypene. Det er i mindre grad de store og nyere kraftledningene som dreper mest fugl. Farligst er faktisk de mindre ledningene i skogsterreng. De er mindre synlige, og ble anlagt før man tok nødvendig hensyn til topografi, merking av ledninger, tilstrekkelig avstand mellom strømførende tråder osv. En ny ”fugledreper” er vindmølleparkene. På Smøla er det funnet mellom 25 og 30 drepte havørn rundt vindmøllene siden de for få år siden ble tatt i bruk. Med en total bestand i området på 200 ørn er dette ganske dramatisk.

Omfanget

Det drives en utstrakt forskning på området, bl.a. har NINA, SINTEF og NTNU for tiden et felles forskningsprosjekt omkring kraftledninger og fugl. Mest omfattende så langt er en NINA-rapport utarbeidet av seniorforsker Kjetil Bevanger. Han har beregnet omfanget av fugledød knyttet til kraftledninger, og fastslår at for storfugl drepes hele 90% av det antall som felles under jakt. For orrfugl er tallet beregnet til 47% mens det for ryper bare er 9%. Likevel blir antall ryper drept av kraftledninger hele 50.000 individer, mens Bevangers forskning viser ca. 15.000 drepte orrfugl og 12.000 – 14.000 storfugl. I tillegg omkommer også et betydelig antall ender, gjess, rovfugl og andre arter, særlig trekkfugler fordi de krysser mange kraftledninger på sine trekk. Med hele sin tragedie har faktisk denne fugledøden en positiv bieffekt sett fra naturnvernsynspunkt. De mange tusen drepte fugl blir ikke liggende å råtne i naturen. De blir et kjærkomment, og ofte nødvendig, kosttilskudd for fjellrev, rødrev, ulv, rovfugl og åtseletere.

Tiltak

Kraftutbyggere er i dag pålagt en rekke tiltak for å redusere risikoen for fugledød ved bygging av kraftledninger. For bestående ledninger gjøres det en del m.h.t. isolering av nedføringsliner, brytere, transformatorer osv. Ved nybygging kan man isolere bedre fra begynnelsen. Når det gjelder kollisjonsfaren reduseres denne ved design av kraftledningen.

En flat design hvor alle strømførende ledninger henger samlet i horisontalplanet er mye bedre enn en løsning hvor ledningene henger over hverandre. Lange spenn gir stor svai på ledningene, og vil derfor dekke flere ”flyhøyder”. Jo kortere avstanden er mellom mastene, jo rettere henger ledningene, og risikoen reduseres. Et tettere nett av master har imidlertid både en kostnadsmessig og en estetisk negativ effekt. Selve plasseringen av ledningen i topografien er også viktig (se illustrasjon). Merking av ledningene vil hjelpe, særlig i kjente kollisjonspunkter og langs utpregede trekkruter. Vi har alle sett store, høythengende ledninger bl.a. over vassdrag og fjordarmer, merket med rødgule ballonger. Dette er ikke først og fremst p.g.a. flytrafikken. Pilotene har nøyaktige kart som forteller om alle farlige kraftledninger. Det har ikke ender, gjess, traner og andre høytflygende fugler. Merkingen er først og fremst gjort av hensyn til dem.

Valgets kval

Vi kan derfor konkludere med at ethvert menneskelig inngrep i naturen vil påvirke både plante- og dyreliv. Noen effekter er positive, men de fleste er dessverre negative. En avveining mellom positive og negative effekter vil derfor alltid måtte bli konsekvensen. Et godt eksempel er den økende utbyggingen av vindkraft. Energien er fornybar og derfor miljøvennlig. På minussiden kommer kostnadene, lydforurensning og, synes noen, en visuell forurensning. En annen minusside er at vindmøllene viser seg å være store fugledrepere. For å redusere denne risikoen vurderer man nå å male rotorbladene ”sebrastripete”. Så må noen vurdere den visuelle forurensning dette utvilsomt har opp mot det faktum at hundrevis av fugleliv vil bli spart. Nei, enkelt er det ikke. Alle behov kan ikke dekkes. Men består egentlig ikke hele livet av alltid å måtte foreta valg?

Kilde: NINA-rapport 674 utarbeidet av seniorforsker Kjetil Bevanger.