Barnas Turlag er en del av Lillehammer og Omland Turistforening (LOT), og arbeider med barn opp til 12 år. LOT har nærmere 500 ungdomsmedlemmer. På landsbasis er det ca. 44.000. Barnas Turlag tilbyr en lang rekke aktiviteter til byens barn. En årlig foreteelse er blåbærtur i Sauhaugen.
I dag skal vi være med på blåbærtur. Vi møtes der lysløypa fra Stampesletta krysser Ringsvegutua. Det er femte året man arrangerer denne turen, forteller en av dagens turledere, Merete Welhaven Steen. Sammen med Ragnhild Angard Wefling har hun ansvaret for dagens tur. Etter hvert har det samlet seg fire unge mødre og sju barn. Alle har spann, og de fleste har bærplukkere. Her skal det sankes mye bær! Merete holder en liten orientering før start, og snart er alle på vei oppover Ringsvegutua. Vi tar turstien inn til høyre, over lekeplassen øverst i Holteskogen og opp den bratte stien mot Sauhaugen.
Spreke unger
Barna er i alderen to til sju år, og noen av dem har gått mange turer i området og er lokalkjente. Spreke er de alle sammen. Selv toåringen Sebastian stavrer seg opp den bratte stien, men mamma Meretes bæremeis er likevel god å ha. De første bærene vi finner er fullmodne bringebær. Et stykke oppe i lia er det blåbær. Snart er plukkingen i gang. Teknikken med bruk av bærplukker varierer en del, men alle får samlet litt bær i spannet. Merete og Ragnhild forteller at det selvsagt ikke er mange kilo blåbær som er hovedformålet med turen. Formålet er å få barna ut, og bærtur er en fin variasjon i turopplegget. Vi synes disse barna sannelig har vært heldige i valg av foreldre. Foreldrene er friluftsinteresserte, og lærer de små opp til aktiviteter i skog og mark. Kristoffer på fem forteller stolt om sin skitur med mamma sist vinter med overnatting i telt på Sagmyra.
Verdifulle bær
De små bærplukkerne i Sauhaugen ivaretar en århundregammel tradisjon. Blåbær er tradisjonelt ettertraktet til safting og sylting. De spilte tidligere en viktig rolle i matauken. Næringsverdien var lenge anslått som moderat, men nyere forskning viser at blåbær er noe av det sunneste vi kan spise. Den sies å være til hjelp mot diaré, dysenteri, skjørbuk, influensa og øyesykdommer. Men det var først i 1999 at forskningsresultater virkelig viste hvor verdifull blåbæra er. I tillegg til de gamle, kjente virkningene kan vi nå plusse på med forsinkede aldersforandringer i hjernen, og trolig hjelp mot Alzheimer og demens, Parkinsons, kreft, luftveis- og urinveisinfeksjoner, hjerte- og karlidelser og diabetes. Den skal visstnok også virke kolesterolreduserende. Ingen kan imidlertid ennå si hvor store kvanta blåbær man daglig må fortære for å nyte godt av de positive egenskapene. Men årelang ”forskning” viser i alle fall at blåbær har enorm og ubestridt positiv effekt på pannekakene.
Endelig pause
Veien til toppen blir tung nok for noen av de minste, og det må etter hvert lokkes med matpause med pølser, saft og alt som godt er. På toppen av Sauhaugen slår vi oss til ved en mye brukt bål- og rasteplass. Utsikten over de sentrale og nordre deler av byen er storslått, og et par av barna kan ”se helt hjem”. Snart er måltidet i full gang, og trøtte ben og armer er glemt. Vi spør hva de vil bruke blåbæra si til. Noen vil lage syltetøy, noen vil ha blåbærpai mens noen rett og slett vil spise den her og nå. I en bærplukker hadde det også havnet noen tyttebær. Sjuårige Åsmund og femårige Hanna kunne fortelle at tyttebær også heter tyting. Med mor fra Lom hadde de fått med seg den varianten.
Bærplukking før og nå
Apropos tyttebær: Den var og er langt mer skattet og ettertraktet enn blåbær, selv om den har et langt lavere næringsinnhold. Vi husker fra vår egen barndom på Ringerike at interessen for tyttebær var enorm. Under krigen ble det sågar innført restriksjoner. Det var forbudt å plukke tyttebær før 1. september. Vi kan så vidt huske at far, som var snekker, bygde sin egen bærkont av kryssfinér og Bergans meis. Over 30 liter rommet den, og den var ikke lett å frakte når den var full. Far plukket tyttebær før 1. september, som de fleste andre. Da fylte han 25 liter tyttebær i konten. Tilslutt la han på fem liter blåbær på toppen som kamuflasje i tilfelle kontroll, og det kunne faktisk forekomme. Bærplukking er i dag kun for fornøyelsens skyld. Ingen har direkte behov for det næringstilskuddet våre skogsbær utgjør. Men noen synes fortsatt det er moro å plukke bær. Spesielt fint er det at unge foreldre lærer bort kunsten til sine barn. Men dagens tur skal ikke bare være bærplukking. For å variere setter Merete i gang leken ”Boksen går” etter at maten er fortært. Når ungene er blitt lei dette starter nedturen, også med litt bærplukking. Etter vel to timer er det hele over, og barna er blitt en positiv opplevelse rikere.
