| Koieliv |
|
|
|
|
| Skrevet av Sol Olsen |
|
Bilde: Oppsynsmannen i Stange Almenning, Ivar Nordhaug, under en pause i restaureringen av Kjernlivikkoia, en av almenningens 55 utleiekoier. Tidligere tiders skogsarbeidere måtte overnatte i skogen hele uka. Derfor ble det bygd en rekke skogskoier. Etter hvert har tømmerhoggeren med øks, barkespade og tigersvans blitt erstattet av moderne skogsmaskiner. For å få maskinene inn og tømmeret ut av skogen er det bygd et nett av skogsbilveier. Det yrkesmessige behovet skogskoiene er falt bort.
Da utviklingen av moderne skogsdrift gjorde koiene overflødige gikk de inn i en periode med forfall. Noen ble solgt, men mange sto til forfalls. De store bygdealmenningene eier tusenvis av koier. Koiene representerer en kulturverdi som det er vel verd å ta vare på. I tillegg betyr de en inntektsmulighet for eieren hvis de blir fornuftig utnyttet. Kulturbevaring og inntektsmuligheter har ført til at mange store bygdealmenninger og store private skogeiendommer har begynt å leie ut koiene på åremålskontrakter.
Almenninger
I Norge finnes statsalmenninger, bygdealmenninger og private almenninger. Mye av høyfjellet vårt er statsalmenning. Her har i prinsippet alle norske statsborgere felles rettigheter. Likevel kan det vedtas eksklusive rettigheter for kommunens innbyggere når det gjelder jakt og fiske. En bygdealmenning derimot er et område hvor eiendomsretten tilligger de aktive jordbrukseiendommene i kommunen. Slike eiendommer får en bruksrett til almenningen. Den gjelder uttak av trevirke, beite for husdyr samt jakt og fiske. Uttak av trevirke er begrenset til fyringsved og bygningsmaterialer til bruk på egen eiendom. Aktiviteten i en bygdealmenning er nedfelt i en egen ”Lov om bygdeallmenninger”. Denne loven gir almenningsstyret vide fullmakter når det gjelder forvaltningen. Den største inntektskilden for en almenning er salg av tømmer. Tidligere drev almenningene ofte egne sagbruk og høvlerier, men i dag har mange avviklet foredlingsvirksomheten.
Jakt og fiske
Jakt og fiske skaffer også inntekter for grunneierne. I de store skogalmenningene på Østlandet gir særlig elgjakt store inntekter. I gode elgområder har i senere år fellingskvoten vært ca. ett dyr pr. to tusen mål skog. Dette gir eksempelvis i Stange og Romedal, som har to almenninger med felles administrasjon, en samlet årlig elgkvote på rundt 150 dyr. Dette er en betydelig årlig høstingsverdi som man selvsagt tar godt vare på. Ulv og andre store rovdyr i disse områdene har store konsekvenser både for jakt og beitende husdyr. Bitter strid om rovdyrforvaltningen blir konsekvensen. Elg og sau går dårlig sammen med ulv, bjørn og gaupe. Småviltjakt er også utbredt i almenningene. Det er storfugl, orrfugl og hare som utgjør de populære artene. Noen almenninger legger også ut festetomter for hyttebygging i spesielle områder.
Utleie av koier
I senere år er det vanlig at almenningene leier ut koiene sine. De leies ut på åremål, vanligvis 5 – 6 års leietid. Leieprisene varierer etter koias størrelse, standard og beliggenhet, men holdes på fornuftige nivåer. Med beliggenhet menes nærhet til vei sommer og vinter. Koiene ble bygd der skogsdriften krevde det. Mange steder måtte tømmerhoggerne selv bygge koie. Inntil den sto ferdig måtte de overnatte under åpen himmel. De fikk betaling for én dag for å bygge koie. Brukte de lenger tid måtte de selv bære kostnaden. Når koia ble bygd var det tre kriterier som ble tillagt vekt; nærhet til hogstområdene, tørr og skjermet beliggenhet og nærhet til drikkevann. Dagens koieleiere gis rett til å løse jaktkort for småvilt samt fiskekort. Almenningen sørger for at aktuelle utleiekoier settes i skikkelig stand. Leieren forplikter seg til å utføre en del håndverksarbeid selv. Det kan dreie seg om maling, enklere snekkerarbeider, ryddearbeid osv. Almenningen holder alle materialer samt fagkunnskap der dette måtte trenges. Leieren får gjerne betydelig fradrag i leien hvis det nedlegges større arbeider. Vi har selv erfaring med to forskjellige kontrakter i Stange Almenning. Gjennom de siste ti år har vi fått betydelige rabatter som følge av utført arbeid som bygging av utedo, bygging av uthus, legging av takplater, maling og beising, reparasjon av ildsted osv. Vårt ”utbytte” er trivelige, og rimelige, steder for dyrking av friluftsliv som jakt, fiske, bærplukking, uttak av fyringsved o.l.
Flere gode tilbud
De fleste koiene er utleid i de aktuelle almenningene. Imidlertid er leietiden ofte kort, og det er alltid noen som ikke fornyer når leieperioden er omme. Derfor er det stadig gode tilbud på koier i almenningene. I vårt område leier bl.a. Stange Almenning ut 55 koier og Romedal Almenning ca 70. Videre driver Løiten Almenning og Vang Almenning utleie i stor grad. Ringsaker Almenning har mange hytter og koier for utleie, men de følger annen praksis. De leier ut kortsiktig, helt ned til én ukes leie. Langsiktig leie benyttes i mindre grad. Skulle noen være interessert i å vurdere leie av skogskoie finner man opplysninger på almenningenes nettsider. Vi vil også kunne gi råd og veiledning om denne interessante måten å få tilgang til herligheter som ellers er forbeholdt almenningenes bruksberettigede.
|
Bransje
Her finner du lokale bedrifter i næringslivet i Lillehammer, Øyer og Gausdal
Uteliv
Her finner du en liste over de fleste stedene i utelivsbransjen i Lillehammer, Øyer og Gausdal
Helse og velvære
Har du behov for alternativ behandling eller velvære i Lillehammer, Øyer og Gausdal finner du en liste her!
Mest leste saker
Faste spalter
Bursdagshilsen
Har du noen vil gratulere med dagen eller vil du bare sende en hyggelig hilsen til en venn eller slektning. Send tekst og bilde innen tirsdager kl 15.00:
Tjenesten er gratis! Bildene som kommer etter tirsdag kl 15 flyttes til neste uke.








