En nasjonalpark er et større områdevern iverksatt for å ta vare på viktige naturverdier. Innenfor en nasjonalpark kan det innføres et strengere vern i form av naturreservat. Norge har i dag 29 nasjonalparker på fastlandet og 7 på Svalbard. Landets første var Rondane nasjonalpark fra 1962. Den største er Hardangervidda.

Landets minste nasjonalpark er Ormtjernkampen i Gausdal Vestfjell, eller Huldreheimen som det visstnok heter nå. Den er på bare 8.5 km2 og ble opprettet i 1968. Den ligger vest for Dokkvatnet. Høyden er fra ca. 840 m.o.h. ved laveste punkt til 1128 på toppen av Ormtjernkampen. De laveste områdene består av tung og tett granskog. Høyere opp overtar bjørkeskogen som tilslutt må gi tapt for snaufjellet. Skogområdet er gjennom blanding av døde og levende trær blitt et interessant urskogsområde. Alpint klima, middels årsnedbør og urskog gir høy luftfuktighet. Dette er god grobunn for mose, sopp og lav.

Rikt dyreliv

For å komme til Ormtjernkampen kjører vi fra Vestre Gausdal, over Værskei og Kittilbu til Holsbru kafé. Der må vi låne bomnøkkel til den siste veistubben fram til Ormtjernsetra hvor vi parkerer. Fra setra går en god sti nordover i skaret, Storskardet som det heter. Skogen har stort sett fått falle som den vil. Litt rydding av stien har man likevel tillatt seg slik at det skal være mulig å ta seg fram. Etter 2 km. er vi oppe i vannskillet hvor det ligger et lite, navnløst tjern. På vår vei har vi registrert møkk fra hele fem dyrearter; elg, rev, hare, orrfugl og rype. Særlig mye synes det å være av rev og elg. Elgen har ingen fiender annet enn jegere og sykdom. Verre er det for hare, orrfugl og rype. Når revebestanden er så stor som det kan synes vil det gå ut over disse artene. Men vi så og hørte en rypestegg underveis. Om den har en make liggende på egg i nærheten er faren stor for at Mikkel får seg frokost i form av egg eller rypekyllinger. Våren er ikke kommet så langt ennå i dette høytliggende området. Snøflekker finnes det mange av, og bjørka har så vidt fått musører.

Storslått utsikt

Fra skaret som ligger på snaue 1000 m.o.h. fortsetter en sti østover og etter hvert sørover til toppen av Ormtjernkampen. Fra toppen er det et fantastisk skue i det klare, fine været. I nord ligger Rondanemassivet. Snur vi oss med urviseren ser vi etter tur Sølenkletten, Ringebumuen, fjellene i Stor-Elvdal, Lyngkampen, Øyerfjellet, Hafjell, Neverfjell, Hedmarksvidda, Skjellbreifjellet med det nedtappede Dokkfløyvatnet i forgrunnen, Spåtind, Synnfjell,  Skaget, Langsua, Valdresflya, Jotunheimen og tilbake til Rondane. Fjell, fjell og atter fjell 360 grader rundt. Vi bor i et vakkert land. En mild bris fra nord gjør at kafferasten i sørhellinga av den bratte Ormtjernkampen blir en behagelig opplevelse. Noen faktaopplysninger blir drøftet mens vi har dette skuet rundt oss.

Nasjonalparken blir snart større

Ormtjernkampen nasjonalpark skal utvides, og det ganske kraftig. I 2004 startet Fylkesmannen med et utredningsområde på hele 1564 km2. Etter diverse justeringer er nå Fylkesmannens endelige forslag ute på høring. Det dreier seg nå om et areal i overkant av 1100 km2. En masse protester har ført til stadige endringer, og det er gitt så mange aksepter at forslaget sannsynligvis blir vedtatt i løpet av høsten. Forskriftene gir nå rom for jordbruk som stølsdrift med beitebruk, krattrydding, vedhogst, til og med nydyrking, friluftsliv, båtbruk fra 20. juni, bruk av kjøretøy for utfrakt av felt storvilt ved spesielle behov osv. En dåre kan saktens spørre om hva som egentlig er igjen av det vern som skal prege en nasjonalpark? Men navnet må endres. Ormtjernkampen blir for snevert. Det foreslåtte området ligger i 7 kommuner, hvorav Gausdal og Øystre Slidre har de største arealene, hhv. 40% og 28%. Det nye navnet blir sannsynligvis Langsua nasjonalpark. Langsua er for øvrig navnet på høyeste fjellet i området. Kommunegrensen mellom Gausdal og Øystre Slidre går over høyeste toppen på Nordre Langsua, 1554 m.o.h.

En anbefalingsverdig tur

Ned fra toppen velger vi den til dels stupbratte stien sørover. Her må det utvises forsiktighet, særlig om det er vått og glatt. Like under toppen passerer vi store blomstermatter som lyser i nyanser fra rødt til blekrosa. Det er greplyngen, Loiseleura procumbens, som er i full blomst. Tidligere ble den brukt som medisin mot jurbetennelse hos kyr og knuterosen hos mennesker. Artsnavnet Procumbens betyr ”den som ligger utstrakt”. Navnet beskriver godt hvordan greplyngen vokser.  Etter å ha passert bjørkebeltet kommer vi inn i Ormtjernkampens virkelige urskog. Kjempemessige graner ligger hulter til bulter ned gjennom bratte lia. Klimaet er fuktig, og mose og lav trives som sagt meget bra. Vi kommer oss endelig ned til bilveien ved Ormtjernsetra. Lårmuskulaturen signaliserer at det har vært bratt. Den totale turen er bare 5 km.  Men med 300 høydemeter opp og 300 ned igjen blir det likevel en tur å være stolt av. Den er anbefalingsverdig for flere.

Kilder: Fylkesmannen i Oppland – Wikipedia