Søre Ål Idrettslag har siden slutten av 50-tallet hatt hoppbakke i Engesvea. Det høye stillaset sto i nærmere 50 år som et godt synlig kjennemerke i terrenget. Nå er stillaset borte. Et moderne hoppanlegg, diskret plassert i terrenget har erstattet det gamle landemerket.

Foto: To stolte ledere, Kjetil Dahlen (t.v) og Ivar Skårset, betrakter tilfredse det nye hoppanlegget i Engesvea.

I dag skal vi se nærmere på det nye hoppanlegget i Engesvea. Vi legger imidlertid inn en liten tur på forhånd. Derfor starter vi ved butikksenteret i Røyslimoen. Hit kom for øvrig den første butikken midt på 60-tallet. Virkelig fart på utviklingen ble det først med utbyggingen av Vårsetergrenda og Røyslimoen. I dag bor tusenvis av mennesker i området, og Røyslimoen er blitt byens største skolekrets. Siste tilskudd til utviklingen er den nye kunstgressbanen.  I dag trener et førtitalls barn der allerede i halvfiretiden, og flere vil det bli utover kvelden. Behovet for banen er klart tilstede.

Innerst i boligområdet tar vi veien vestover merket til Veltlien. Innerst i veien ligger det velstelte bruket Veltlien. Det var tidligere husmannsplass under Søndre Langseth. I dag eies det av skipsrederfamilien  Gogstad. Fra Veltlien går det bratt ned lia inntil vi passerer enden av Hesmerveien. Derfra tar vi oss ned i traséen til kraftledningen fra Brøttum, og står snart på toppen av hoppbakken.

Fra gammeldags til moderne

Det gamle stillaset i hoppbakken ligger nå lagret på toppen, helt ute av syne nedenfra. Det var ca. 25 meter høyt, og krevde stadig mer vedlikehold og ettersyn. Særlig vakkert var det heller ikke. For 3-4 år siden ble det derfor revet, og man begynte å bygge et moderne hoppanlegg. Det var tidligere også flere bakker i Engesvea. Den største hadde K-punkt på 60 meter, og bakkerekorden tilhørte Roger Ruud med 63 meter. Bakken var imidlertid sørgelig umoderne etter dagens krav, forteller formannen i Søre Ål IL, Ivar S. Skårset og leder i hopputvalget Kjetil Dahlen. Vi har avtalt møte i hoppanlegget med disse to ildsjelene, og de forteller gjerne om det nye Engesvea.

Da de gamle bakkene var revet ble det planert på sletta slik at man nå kjører i motbakke etter avsluttet hopp. Dermed trenger man en kortere ”bremselengde”. Så ble det bygd fem nye hoppbakker, med bakkestørrelser fra K8 til K40. I den minste bakken hopper barn helt ned til 4 års alder. Bakkerekorden i denne bakken er 4 meter for jenter og 6.5 meter for gutter. I den største bakken er rekorden 42.5 meter. I de tre minste bakkene må hopperne gå opp til toppen med skiene på nakken. Et enkelt skitrekk i form av et tautrekk betjener de to største bakkene.

Anlegget er ennå ikke helt ferdig sier de to lederne. Det gjenstår litt når det gjelder dommertribuner og lignende, men det meste er gjort.

Et flott idrettsmiljø

Idrettslaget har et aktivt hopp- og kombinertmiljø. Hele vinteren er det trening i anlegget to kvelder i uka. Ca. 40 ungdommer deltar hver gang, de fleste gutter, men noen få jenter er også med. Mange har vært med fra de var 4-5 år gamle, og foreningen har i dag flere utøvere på juniornivå som holder en meget høy nasjonal standard. To ganger i løpet av vinteren er det renn i anlegget. Sist vinter deltok 70 hoppere i alderen 5 til 15 år i den tradisjonsrike ”Engespretten”.  Av disse startet hele 50 stk. i kombinert. Søre Ål ILs innsats for rekruttering til kombinert er meget stor. Når ungdommene har vokst fra 40-meters bakken i Engesvea er ikke veien lang til Lysgårdsbakkene. I tillegg til hopp drives det også langrennstrening i det fine langrennsanlegget på Flugsrudjordet. Søre Ål-runden er blitt et begrep innen langrenn, og sist vinter måtte arrangørene sette en grense ved 800 deltagere.

Solid økonomi og nøkterne visjoner

Skimiljøet i Søre ÅL IL har alltid vært meget godt. Klubben har en solid økonomi, takket være arrangement av mange store renn med godt økonomisk utbytte. Klubben har aldri latt seg friste til å kjøpe seg suksess gjennom dyre ”oppkjøp” av toppstjerner. Likevel er det blitt medaljer både i NM, VM og OL.

Vi spør Ivar og Kjetil om hvordan man har finansiert det nye hoppanlegget. Beregnet totalkostnad har 3.4 mill. kroner. Da er tusenvis av frivillige dugnadstimer samt gode rabatter fra næringslivet ved leveranser av utstyr og tjenester regnet med. Resten er finansiert gjennom bidrag fra spillemidler; tippemidler het det visst i gamle dager. Tiltross for millionbeløp har investeringen så langt ikke belastet klubbkassa. Ellers skrytes det av ivrige veteraner og en positiv kommune. Kommunen er grunneier, og stiller området til fri disposisjon. Kommunen har også bidratt mye i form av administrativ hjelp.

Visjonene til de to lederne er nøkterne, men sunne. På kort sikt: Å ferdigstille anlegget. På kontinuerlig sikt: Fortsatt være en positiv bidragsyter til et godt skimiljø for barn og unge. På lang sikt: Plast i bakkene, slik at det kan hoppes på ski hele året også i Engesvea.