Kjører man E6 sørover fra Lillehammer passerer man ved Vingrom en liten elv som renner ut i Mjøsa like nedenfor veien. Det er Rinna, uanselig å skue, men med en rik fortid og en interessant nåtid.

Rinna har sitt beskjedne utspring i en kilde like ved Rindåsen seter på Kinnkjølen. Først renner den stille og rolig i to – tre kilometer, før den kaster seg voldsomt utover mot Saksumdalen. Ved gården Vollstad passerer den veien mellom mot Auggedalen, svinger mot sørøst, og blir større og kraftigere. På de første 6-8 kilometerne er den nærmest en liten bekk, men herfra til utløpet ca. 12 km. lenger ned, finner vi mange historiske tradisjoner, knyttet til næringsliv og matauk.

Ressurs for transport og drivkraft

De første spor etter virksomhet er restene etter Skinnfelldammen, bygd ca. 1920 for å gi større vannmengder til tømmerfløtingen. Elva ga kraft til utallige møller, kverner og stamper, og som transportør av lakterved og tømmer i over 200 år. Fåberg hadde i sin tid mange profesjonelle tømmerfløtere. De samlet tømmer fra elvene i nordre del av Mjøsa, og fraktet det i ”drogor” til Minnesund. Framdriften var stort sett årer og handmakt. I noen tilfelle kunne de være heldige å få hjelp av vinden, men vanligvis var vinden mer til heft enn til hjelp. Den fremherskende vindretningen var sør til sørvest, og det ga fløterne et umenneskelig slit på veien til Minnesund.

Det er mange spor etter dammer nedover elva. Den mest moderne av dem var Ringflatdammen. Demningen er nå borte, men betongen står igjen. Den første dammen ble bygget sent på 1800-tallet, men flere ganger røk den under presset fra store vannmengder. Den ”moderne” Ringflatdammen sto ferdig i 1936, og den holdt til 1963 da den siste stokken ble fløtet i Rinna.  Ved Ringflatdammen utspant det seg for øvrig et drama rundt 1960. Et småfly med et par fra Trondheim fikk vanskeligheter. De forsøkte å nå Mjøsa for nødlanding, men skjønte fort at de ikke ville nå fram . Øyenvitner kunne fortelle at flyet forsøkte å nødlande på Ringflatdammen. Det gikk imidlertid galt. Flyet styrtet i skogen like ved dammen, og begge om bord omkom.

Det er mye å fortelle om alt som skjedde i Rinna, men vi avslutter vår historiske vandring helt nede ved Mjøsa. Der lå en gang Jevne Glassverk. Glassverket var aktivt fra starten i 1793 til det ble nedlagt i 1840. Folketellingen i 1801 viste at hele 77 personer var knyttet til Jevne Glassverk.

Nye beboere i Rinna

I dagens Rinna er det lite næringsvirksomhet. Men fisket har alltid vært bra, og det er det fortsatt. En tur med fiskestanga langs Rinna i den rette ”bettida” kan gi fine fangster. I senere tid har et nytt fenomen dukket opp, nemlig bever. Beveren er på frammarsj over hele Østlandet, og i noen år har det vært en fast stamme i Rinna. Dagens tur legges til et område i elva hvor vi i fjor fikk se beveren på nært hold, etter flere timers tålmodig venting. Fjelloppsyn Jarle Johansen tok da flotte nærbilder. I dag synes området å være forlatt. Den store beverhytta er ikke reparert, og vi ser ikke spor etter nyfelte trær. Beveren har sannsynligvis flyttet. Den er avhengig av friske løvtrær for å skaffe seg mat gjennom vinteren.

Vi forflytter oss noen hundre meter oppover elva, og finner snart spor etter nylig aktivitet. Mange nyfelte trær, og en ganske ny demning tyder på at her holder den til. Beveren er en fantastisk tømmerhogger.  Den feller lett trær på opptil 20 cm. i diameter. Ikke bare feller den trærne, men den feller dem også slik at de faller ut i elva. Da kan den forsyne seg med frisk bark uten å forlate vannet, hvor den trives best. Den er litt klumsete på land, men den er en utmerket svømmer. Beveren kan holde seg under vann i opptil 15 minutter av gangen. Vi konkluderer med at det fortsatt er bever i Rinna.

Han kunne få sagt det

Vi kan ikke forlate Vingrom uten å ta med en god historie: Han Amund hadde en gang besøk på setra, og skulle traktere sine venner med kål, denne nasjonalretten fra Gudbrandsdalen. Noen ”hiverter” hadde de nok allerede tatt, og han Amund kom i skade for å slå en bolle vaskevann opp i kålgryta. Han rørte bare godt om, og kom med det berømte uttrykket som senere er blitt et ordtak i Vingrom: ”Det jemner seg i kåla”, sa’n Amund.

Om noen vil besøke Rinna er det mange muligheter. Vil man besøke den øvre delen er det best å ta seg fram fra Kinna seter til Rindåsen. Nedre del utforskes best fra Vingrom sentrum. Vil man midt opp i elva kan en kjøre Burmaveien til Ringflatdammen.

Kilde: www.faaberg-vestfjell.no

Bever svømmer i Rinna (Foto: Jarle Johansen)