18 år gamle Jenny Synnøve Hagemoen har nettopp vært med på kvinnenes først World-Cup renn i hopp, og selv om resultatet ikke ble slik hun hadde håpet er hun glad for utviklingen i idretten.

- Det er veldig artig, og det betyr mye for utviklingen til kvinnehopp. Spesielt økonomisk betyr det masse å få tv-tid sammen med gutta, som gir mer sponsorkroner.
Jenny Synnøve er tatt inn i landslagsvarmen og skal denne sesongen delta i tretten World-Cup renn hvis alt går etter planen,.
- Hovemålet denne sesongen blir uten tvil junior-VM i Tyrkia fra 23-25 februar. Da satser jeg mot topp-ti, sier Hagemoen. - I World-Cupen håper jeg å nå noen finalerunder og kunne sanke noen verdenscup-poeng
Men den unge gausdølhopperen har større mål i framtiden enn topp-ti plasseringer og finalerunder.
- Jeg ønsker å bli verdens beste. Jeg har hatt god utvikling og er fortsatt ung. Jeg har satt meg mål om OL i Sotsji i 2014. Selv om det bare er tre år til har jeg en drøm om gull der, og jeg jobber for å nå verdenstoppen i 2014, smiler Hagemoen.
For å bli verdens beste trener Hagemoen to økter hver dag, og hun merker at det spesielt på vinterstid blir mye reising og lite tid til venner.
- Etter jul, har jeg ikke en eneste fri-helg før mars, men jeg fokuserer på at jeg får reise og oppleve mye. Det handler om å sette pris på det, og ikke se på det som noen ballast, men hvis resultatene uteblir kan det nok bli tøft tenker jeg, smiler Hagemoen.

Det har vært stor utvikling i kvinnehopp de senere årene. OL i Sotsji blir første gang jentene får hoppe i OL, og i Lillehammer forrige helg satt jentene for første gang på bommen i en World Cup for kvinner, men innad i det norske landslaget er det også skjedd ting.
- Dette er mitt første år på landslaget, og for første gang har kvinnelandslaget egen smører og fysioterapeut. Det betyr veldig mye. Tidligere har jeg måttet smøre skiene selv, nå kan jeg fokusere på hoppingen før konkurranser.
Likevel er det fortsatt noen ting som mangler for kvinnene i hopp.
- Å hoppe skiflyging ville vært en drøm, men først må vi nok få hoppe litt i K120 bakkene. Akkurat nå tror jeg ikke vi er helt klare for det, og jeg vil ikke hoppe skiflyging å lande på 150 meter. Vi må stabilisere oss først, men det tror jeg kommer. Nivået blir høyere hele tiden, og det er det utrolig morsomt å være med på.

Da Jenny Synnøve lekte seg i hoppbakker i Gausdal, var det et lite miljø, og hun hoppet mest sammen med sine brødre.
- Nå har det jo blitt et stort hoppmiljø i Gausdal de siste årene. Jeg husker at jeg trente ganske mye alene, men nå er det vel rundt en 20 jenter som hopper. Det er kjempemorsomt, sier Hagemoen, som også ønsker å rose sin egen familie etter inntoget på landslaget.
- Mamma og pappa har ofret ekstremt mye, både i penger og tid. Jeg ville nok ikke vært på landslaget hvis det ikke hadde vært for dem.