Under starten av dette semesteret ble Sigrun Borgen Øien valgt som russepresident ved Lillehammer Videregående skole. Presidentskapet er en av mange ting som har gjort året til et hektisk skoleår. 20. november kom hun hjem etter en uke i Sierra Leone, der hun var med å åpne det tredje og siste skolebygget på skolen i Ribbi, som er Lillehammer-, Vargstad-, Mesna- og Gausdal Videregående skoles form for operasjon dagsverk.

- Det var en syk blanding av kontraster. Det var spennende, morsomt, men også veldig mye fattigdom. Vi bodde noe av tiden i hovedstaden Freetown, hvor det var hoteller og turister, men ett steinkast unna besøkte vi slummen. Der var det skur som hus, elendighet og fattigdom. Likevel var innbyggerne åpne og hyggelige til tross for hvordan de levde, sier Borgen Øien.

Borgen Øien og resten av turkameratene bodde også to netter i «bushen» i Ribbi.

- Det holdt med to netter, smiler hun. - Det var ingen mulighet til å kjøle seg ned. Luftfuktigheten var høy, og jeg var konstant svett hele tiden.

Regionen Ribbi er det fattigste og røffeste strøken i hele Sierra Leone, og med Lillehammerregionens inntog har mange begynt å få en bedre hverdag og et tilbud å gå til. Likevel er det mange som prøver å utnytte situasjonen for å få enda mer.

- «Jeg skal gå hjem. Det er fire mil og jeg har ikke sko», var det en som sa til meg, før han sendte ett langt blikk ned mot skoene mine. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre i den situasjonen, sier Borgen Øien.

Kulturforskjellene var store, og spesielt et do-besøk for Borgen Øien beviste det.

- I Norge får vi fri på skolen hvis det ikke blir vasket på skolen. På en nonneskole var doen i ustand, så da jeg kom inn satt det folk og tisset rett på gulvet.

 

Nå tar hun fatt på vervet som russepresident for Lillehammer Videregående skoles avgangselever.

- Jeg fikk 64 prosent av stemmene blant tre kandidater, det var kjempeartig. Nå kan jeg også være med å planlegge hva som skal skje for å lage en best mulig russetid både for elevene her og meg selv, smiler Borgen Øien.

Som russepresident er hun med på planlegging av arrangementer, i kontakt med leverandører for blant annet russeklær og mye annet.

- Vi hadde kick off i Håkons Hall forrige helg, det neste nå blir ett russeball i januar. Jeg ønsker at russen i Lillehammer skal være sammen og få et godt samhold, og det fungerte godt under det første arrangementet.

I russetiden er knuter en viktig del av mai-feiringen. Mange av knutene innebærer russepresidenten.

- Det er jo mange hyggelige knuter da, som å spandere øl på presidenten og lignende, men det gis også bort en knute til den som klarer å plage meg såpass mye at jeg må gi dem den. Håper ikke det blir mange sånne på en dårlig dag, ler hun.