Ane Bjørnsgaard jobber som folkehelsekoordinator i Oppland fylkeskommune. I 2006 flyttet hun fra Linköping i Sverige til Lillehammer sammen med mannen Jan Lenndin og barna Axel (8) og Selma (6). Vi som elsker snø, ski og vinter stortrives i Lillehammer, og det er her slekta mi kommer fra, forklarer hun.

41-åringen har alltid vært opptatt av forebyggende og helsefremmende arbeid. Hun har bakgrunn fra Idrettshøgskolen og fysioterapiutdanningen i Oslo. Tidligere jobbet hun som bedriftsfysioterapeut, frisklivsinstruktør og landslagsfysioterapeut. Nå er hun i ferd med å avslutte et masterstudie i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid.

Privat har hun også fokus på å ta vare på helsa. Jeg er så privilegert som har vokst opp i en aktiv familie. Som ti-åring begynte Ane med orientering, noe hun fremdeles er med i som mosjonist og trener for de yngste. Ane liker å tenke hverdagsaktivitet og langsiktighet når det gjelder helse. Vi bor i et fantastisk nabolag hvor alle er interessert i at barna går til og fra skolen hver dag. For flere av barna blir det rundt 1000 kilometer pr skoleår. Det er BSU-sparing i et helseperspektiv, ler hun.

Selv om hun er opptatt av fysisk aktivitet og helse, mener hun at vi kan stå i fare for å utvikle et egosentrert, kroppsfiksert og helsemoralistisk samfunn. Vi må ikke gjøre folk hjelpeløse i forhold til egen helse. Det enkleste er ofte det beste og man trenger hverken  personlig trener og helsestudio for å holde seg i form, sier hun. Det å skape noe positivt i lokalsamfunnet gir også enorme sosiale helsegevinster.

I tidligere Skauge pensjonat på Lillehammer bor hun med familien. Det ofte mange venner og familie på besøk. Blant dem svinser familiens franske fuglehund Emeli. Har Ane litt ekstra tid finner hun ofte roen ved å skrive dikt eller å spille på farmors gamle flygel. Husarbeidet ofte gjøres med lydbøker på øret. Min morsomste sommerjobb  var som guide på Aulestad, Det var fantastisk å få den muligheten til å sette seg inn i Bjørnsons liv og forfatterskap.

Tilslutt forteller hun om sitt store forbilde som er mormor som gikk bort i forrige uke. Hun  skulle fylt 103 år i år. Hun hadde en utrolig evne til å være til stede for andre og glede seg over livet. ”Awareness” kaller vi det på fagspråket i dag, sier Ane og håper at mormors gener og humør har gått i arv.