Det er ikke vanskelig å få øye på blomsterløkene, de er små og overrasker like mye hvert år. En del løkblomster danner tette grupper på plener eller i bed, og spesielt trives de og sprer seg lett om de får vokse på en lun og godt drenert vokseplass.

 

En av de mest hardføre er de hvite klokkeformede Galanthus (snøklokker). De er blant de første blomstene som dukker opp i hagen om våren. Krokus følger like etter snøklokkene før Chionodoxa (snøstjerne), Scilla (blåstjerne), Muscari (perleblomster) og alle de andre små fargerike vårløkene kommer fram.

 

Det som er så flott med vårløkene er at de er i blomst lenge før staudene og de andre plantene blomstrer. Løkplanter blir gjerne plantet i egne løkbed som etter avblomstringen erstattes av sommerblomster, eller de plantes i staudebed, i fjellhager, sammen med prydbusker og trær eller andre steder i hagen hvor de kan vokse i fred og komme opp igjen hvert år. Grunnen til at noen løkblomster kommer igjen år etter år er at de naturlig kommer fra et klima som er lik der de plantes slik at de oppnår en nødvendig modning og klarer å sette sideløker.

Noen løkplanter har evnen til å lukke seg når det er kaldt, og åpne seg så fort solen titter fram. Forklaringen er at cellene strekker seg på utsiden av blomsten når det er kaldt – og blomsten lukker seg. Når det blir varmt er det cellene på innsiden av blomsten som strekker seg – og blomsten åpner seg.

 

Løkplanter skyter plutselig opp, så samler de opplagsnæring før de igjen går i hvile og blir borte under jordoverflaten. De lokalklimatiske forholdene vil variere selv innenfor samme område, derfor vet vi aldri nøyaktig når det skjer. De tidligste årløkene er fantastisk flotte med en kort og hektisk blomstringsperiode. Nyt våren - den er her nå.