Av nytteplanter som har vært dyrket er lin blant de eldste i verden, og lin dyrkes både som tekstilplanter og som oljeplanter. Fiberlin og oljelin har vært dyrket som nytteplanter i Norge helt fra jernalderen.

Stilkene hos oljelin er kortvokste og er forgreinet med mange blomster på hver stilk. Når blomstringen er over danner oljelin kulerunde frøkapsler som inneholder linfrøene. Frøkapslene er svært dekorative, det er oljelin som brukes til dekorasjonsmaterialer. Linfrø er rik på olje og frøene brukes til å fremstille linolje. Linfrø kan dessuten like gjerne brukes i brødbaksten eller som forplante. Kaldpresset olje brukes til mat eller medisin, mens kokt linolje brukes til maling, kitt med mer. Det som blir igjen av rester etter at oljen er presset ut er næringsrik, og brukes til dyrefor. Linfrøene har fete slimdannende egenskaper og er rik på omega-3 fettsyrer og regnes derfor som svært sunne for oss.

 

Naturfiber fra linplanten er fremdeles aktuell. Fiberlin eller spinnelin som den også kalles, blir opptil 120 cm høy med rette ugreina stengler og få blomster. Fiberlin har stilker med sterke fibre som egner seg godt til veving.  Lintekstiler har spesielle egenskaper og egner seg like godt til klær som til interiørtekstiler. Ved siden av ull var lin det viktigste råstoffet for klær i gamle dager. Lindyrking har lange tradisjoner ikke bare i Norge, men også i land som Egypt og Hellas.

Framstilling av linfiber som skal brukes til garn og tekstiler må gå gjennom flere prosesser før det til slutt bare er ca 10 % igjen av den opprinnelige planten. Linfiber er sterke, men lite elastiske, og derfor har rene lintekstiler lett for krølle seg. Lin har en glattere overflate enn bomull, og virker smussavstøtende. Stoffer av lin er behagelig til bekledning og er like aktuell den dag i dag.