Hvitveis og gulveis er ganske like, de blomstrer nesten samtidig og skilles fra hverandre på blomsterfargen. Hvitveisen er den vanligste og finnes ofte i store mengder, mens gulveisen er mer sjelden.  Både gulveis og hvitveis er vårplanter som blomstrer april til mai. De vokser i løvskog på kalkrik jord og begge er giftig. De har krypende jordstengel, og om våren dukker det opp blomster på opprette stengler.

Blomstertepper
Hvitveis eller hvitsymre (Anemone nemorosa) er en av våre mest karakteristiske og kjente vårplanter, den vokser på god jord på enger og gammel kulturmark, i moldjord og i kratt- og løvskog. Om høsten forbereder den seg på å blomstre, og er klar med blomster allerede før trærne har fått blader. Når blomstringen nærmer seg slutten blir ofte blomsten rød eller rosa, og selv nyutsprungne blomster kan få slik farge. Som mange vårplanter er hvitveis giftig, men kan bli spist av dyr for eksempel rådyr.

Gulveisen eller gulsymre (Anemone ranunculoides) er ikke så utbredt som hvitveis. Den er på størrelse som hvitveis, og de blomstrer omtrent samtidig. Gulveisen vokser langs bekker i skogen, i parker og på enger, den blir også dyrket som hageplante. Gulveis finnes langs Mjøsa, og enkelte steder i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Den er med andre ord ikke så vanlig som hvitveis.

Plukke litt vår
Om våren bryter plantene gjennom lag av visne blad eller vissent gras, og danner lett store bestander om de får vokse i fred. Man blir lett glad til sinns når årets første blomster dukker opp gjennom snøflekkene. Både hvitveis og gulveis er like ønsket hvert år. En stor bukett hvitveis og noen gulveis kan en godt unne seg - de dufter vår, men som alle ville blomster er de vakrest om de får stå og blomstre der de vokser.