Det latinske navnet er Levisticum officinale, og vi kaller den løpstikke eller kjærlighetsurt. På nesten alle språk har denne planten fått navn som har noe med kjærlighet å gjøre. Historien forteller at ingen skikkelig heks kunne unnvære løpstikke, og ute i Europa var løpstikkeavkok kjent for å styrke kjønnsdriften.

Løpstikke er en hardfør medisin- og krydderplante som kom til Norge med munkene, i dag er den mest brukt som krydderplante.

Løpstikken er en flerårig, kraftig staude med gule blomster på høye, hule stengler. Planten kan bli opptil to meter høy og den er svært hardfør; selv etter de hardeste vintrer er dette en av de plantene som først skyter skudd om våren. Man kan ofte finne løpstikke ved gamle hus, og gjerne plassert ved siden av trappen. Siden denne planten verken har spesielt vakre blad eller blomster er det ikke så rart at mange lurer på hvorfor den egentlig står der.

 

Artsnavnet officinale forteller at den har vært regnet som legemiddel, og som medisin var løpstikke grei å ha for den som hadde lang vei til doktoren. Løpstikken øker både matlysten og hjelper mot knip og luft i magen.

 

For den som skal være forsiktig med salt i maten, eller som lever vegetarisk, er løpstikken med sin buljongsmak et funn.

Løpstikke smaker både selleri, pastinakk, persillerot og purre på en gang, og den har en sterk selleriaktig lukt. Bare noen få blader av den gjør nytten som en hel suppekvast. Og siden smaken er ganske sterk bør man ikke overdrive ved å ha i for mye.

 

Det er de ferske bladene som brukes i matlagingen, og disse kan også godt fryses. Planten bør klippes ned før den blir for stor, på den måten vil det komme nye blad til bruk gjennom hele sommeren. Etter at planten har blomstret har bladene en tendens til å få bitrere smak.

Røttene kan skjæres i skiver og tørkes, på den måten har man smakstilsetning til maten hele vinteren gjennom. Oljen som destilleres fra løpestikkeplanter brukes dessuten både i likør- og matvareindustrien.

 

Det er en selvfølge at enhver moderne urtehage med respekt for seg selv inneholder en løpestikke. Historien forteller at løpestikken hadde en selvfølgelig plass i mange gårdshager. I dag trenger vi ikke mer enn en stor plante for å dekke familiens behov. Tar du vare på løpestikken som allerede er i hagen, eller planter en ny, tar du samtidig vare på en god, gammel hagetradisjon.