Det er hevdet at karven uten tvil er den aller beste av våre ville matplanter. Helt fra steinalderen har karve vært brukt i matlagingen. I Norge er karve viltvoksende, og den er så hardfør at den kan dyrkes overalt.

Karve er toårig, det betyr at den blomstrer først andre året. Det er bladrosetten og den øverste delen av roten som kalles karvekål. De unge bladene har en mild og behagelig aroma og kan brukes på samme måte som persille i salat, suppe og sauser. Karvekålen er den aller første grønnsaken som kan høstes og brukes om våren. Karvekål egner seg dessuten godt til suppe. (Se oppskrift)

 

Frøene

Karvefrø er en viktig ingrediens i norsk akevitt. Det dyrkes en god del karve i Norge, tidligere ble alt krydder til helnorske produkter som akevitt og surkål importert, men den norske produksjonen har tatt over en del av dette markedet. Den norske kvaliteten på karven er svært god.

 

Grønnsak og krydder

Vanlig karve (Carum carvi) er kanskje den krydderplanten som hører mer hjemme hos oss enn de andre krydderplantene som er vanlig i Norge. Tidligere var det lett å finne viltvoksende karve, men de naturlige vokseplassene for karve er i stadig endring og derfor må en kanskje lete litt ekstra dersom en skal finne viltvoksende karve.

Karven har noe giftige slektninger som vi må være oppmerksom på – blant dem er hundekjeks. Frisk karve smaker omtrent som tørkede karvefrø, men smaken er noe mildere.

Sår en karve i rader i urtehagen er en i alle fall sikker på at en høster riktig urt.

 

Vårsuppe av karvekål

Suppe av karvekål både lukter og smaker mildt av vår. Det er ikke vanskelig å lage en slik suppe. Du trenger bare ca 150g grønne karvekålblader til 1 liter suppe

• KarvekÃ¥lbladene forvelles og hakkes. Deretter kokes de møre i1 liter buljong eller kjøttkraft. Det tar omtrent 5 minutter.
• SÃ¥ tilsettes en jevning av 2 ss mel og suppen kokes opp
• Til slutt tilsettes en desiliter fløte eller melk pluss litt salt om nødvendig.