Gressløk er ikke bare en nytteplante, men kan like gjerne stå i blomsterbedet sammen med sommerblomstene fordi den blomstrer med runde og lilla blomster hele sommeren.

Valmuer dukker gjerne opp på steder der en minst venter det. Har man først sådd valmuer, kommer de nokså sikkert igjen.

På denne tiden av året vokser alt med rakettfart, og særlig ugresset. Hva som er ugress kan diskuteres, det kommer an på øyet som ser. Noen ser løvetannblomster som et dekorativt innslag, andre ser på det som et plagsomt ugress som skal vekk for enhver pris.

Våren er en fin tid til å lage urte som høstes i naturen eller i urtehagen. Friske blader eller blomster kan bli til spennende og gode teer, og er attpå til bra for helsa. Det er allikevel viktig å vite hva man gjør og kjenne plantene som man høster fra. Enklest er det å ta av planter man kjenner godt.

Tystbast er en av de tidligste buskene om våren. Blomstene springer ut med vakre små hvite eller fiolette sterkt duftende blomster tidlig i april og er et trivelig vårtegn. Men man bør likevel kanskje overveie hvorvidt den skal plantes i hagen.

 

Det er ikke vanskelig å få øye på blomsterløkene, de er små og overrasker like mye hvert år. En del løkblomster danner tette grupper på plener eller i bed, og spesielt trives de og sprer seg lett om de får vokse på en lun og godt drenert vokseplass.

Våren er en fantastisk tid for hageeieren. Fra dag til dag kan man se hvordan naturen våkner til liv, og man blir både optimistisk og glad. Det er allikevel viktig å være oppmerksom på at april kan være en lunefull måned og by på overraskelser med minusgrader, så det lønner seg å være litt forsiktig.

De tidligste løkblomstene har vist seg i solveggen mange steder, og de småblomstrende narsissene `tête à tête` sørger for et gult blomsterhav i blomsterbutikkene, på hagesentrene og i matbutikkene nå om dagen. Dette er hardføre planter som tåler nattekulde, og det er fantastisk å kunne sette potter med påskeliljer ut på trappen. De knallgule hardføre vårtegnene kan holde seg i flere uker dersom det ikke er for varmt.

Når vi er så heldige at vårsola skinner er det lurt å dekke til de minst hardføre plantene, spesielt hvis det har vært lite snø. Knopper våkner opp fra vinterdvalen når sola varmer, og så lenge det er tele og frost der røttene er kan ikke plantene ta opp vann og dermed kan de tørke ut. Et tips kan dermed være å vanne jorda med lunkent vann fordi det fort blir alt for tørt inntil husveggen eller i krukkene som står ute i solvarmen.

Det er heller ikke for sent å beskjære bærbusker, prydbusker og trær. Noen huskeregler er det likevel greit å ha. Busker som blomstrer på fjordårets vekst slik som syrin og forsythia beskjæres etter at blomstringen er over. Trær som er blødere slik som bjørk og lønn kan man vente med til høsten.

Pelargonia eller andre planter som har overvintret inne kan også tas frem fra vinterlagring. Skjær tilbake gamle skudd, plant om og sett dem på et lyst sted. Vann sparsomt til de nye bladene kommer frem, og la plantene etter hvert få gjødsel.

Og husk! Ikke brenn løv og annet hageavfall; en haug med kvist blir langsomt til jord, oppkvernet kvist lagt på komposten er en begynnelse på god hagejord.

Eksotiske krydder var i tidligere tider en gave til og mellom fyrster, og krydderiene var ikke for vanlige folk.  Det var heller ikke billig å hente smak og dufter fra den andre siden av kloden, og det var en av grunnene til at eksotiske krydder en gang i tidene var dyrere og viktigere enn gull.

Skikken med å ta inn tørt og friskt for å pynte og dekorere både inne og ute, har mennesker brukt til alle tider. Tradisjonen med å ta inn vintergrønne kvister fra eviggrønne trær ved vintersolverv, går langt tilbake i tida.

Planter gir bedre inneluft, de skaper trivsel, de produserer oksygen og de har evnen til å fjerne forurensede kjemikalier fra luften. Når vi plasserer planter innendørs er det kanskje likevel mest for trivselens skyld.