LILLEHAMMER: Utelivsbransjen har en drøy uke på å komme med sine innspill, når rådmannens forslag til nye skjenkebestemmelser er ute til høring. Helst vil de fortsette som før.

Formannskapet vedtok tirsdag å sende rådmannens forslag ut på offentlig høring, dog uten forslaget om at skjenkesteder som også er spisesteder må ha minst 50 prosent av stedets totale omsetning i matsalg. KrFs forslag om å innskrenke skjenketiden til 02.00 falt også mot to stemmer. Ingen synes rådmannens forslag er særlig godt, derfor etterlyses innspill fra bransjen, sier Høyres gruppeleder, Eivind Falk.

Debatt
- Vi har hatt diskusjonen oppe i gruppemøter både i Høyre og sammen med resten av de borgerlige partiene, men vi var enige om å sende forslaget på høring. Nå trenger vi tilbakemeldinger fra utelivsbransje og politi for å få en grundig saksprosess, sier Falk. Han sier en skikkelig diskusjon om skjenkereglementet ikke er tatt, og at det derfor må solid arbeid til når det først skal gjøres.
- Det er vi enige om, fra ytterste høyre til ytterste venstre. Men en løsning med skjenking av klasse 3 bare så lenge kokken er til stede og det selges mat, er ingen god løsning, mener Høyrepolitikeren.

Ser ikke argumentene
Utelivsbransjen selv vil gjerne fortsette etter skjenketider og reglement som i dag.
- Vi retter oss etter de påleggene vi får, men synes det er vanskelig å se hva som er argumentene bak å eventuelt stramme inn skjenkereglene, sier stedsjef ved Nikkers, Morten Myhre Skråtengen. Han mener forslagene som kommer fra kommunen må begrunnes godt.
- VIRKE har døpt de gode resultatene av samarbeid mellom bransje, politi og kommune for “Lillehammermodellen”, forteller Skråtengen, og sier han har problemer med å se hvorfor reglene skal strammes inn med blant annet rusrelatert vold som bakteppe, når det i praksis ikke er et problem.
- Hvis det ikke er ødelagt, hvorfor skal vi fikse det da, spør han.

Utelivet vil lide
- Det funker veldig fint som det er i dag, med spritservering til en time før stengetid. Vi syns at spritservering til en time før stengetid er en god ide siden dette begrenser mulighetene for avslutning av kvelden i en overstadig beruset tilstand, noe som igjen vil føre til vold og uroligheter. Jeg tror utelivet vil lide under for strenge regler, over  hele verden har man muligheten til å få kjøpt seg en drink utover kvelden og natta. Jeg tror blant annet større sportsarrangementer og kulturarrangementer i byen vil lide under dette siden et variert uteliv er med på å komplettere totalopplevelsen hos de tilreisende, sier Skråtengen. Han tror videre samarbeid mellom kontrollorganer og utelivsbransje, samt strengere intern kontroll på utestedene er løsningen for å løse utfordringene knyttet til alkoholservering.

Ut i det private
- Utfordringene slik jeg ser det er faren for at alkoholserveringen kommer ut av hendene på seriøse aktører og over i private settinger som følge av for strenge skjenkeregler. De tre tingene vi fokuserer mye på når det gjelder uteliv er overskjenking, tilgangsnekt for mindreårige og forebygging av rusrelatert vold.
Disse fokusområdene tror jeg ikke vil bli ivaretatt hvis alkoholkonsumeringen i helgene skjer i private hjem hvor det ikke fins noen form for kontroll. Jeg tror ikke Ola Nordmann vil slutte å drikke bare fordi skjenkereglene blir strammet inn. Jeg er redd for konsekvensene hvis disse blir skjerpet altfor mye, mener Skråtengen.
- En av konsekvensene ellers kan jo bli at kjøkkenet holder åpent til to. Men det er nok ikke all verden til matsalg etter ti. Vi er åpne for dialog slik at vi finner løsninger som er levelig for alle parter, avslutter han.

Likebehandling
Daglig leder Andreas Sjøvoll ved Cafe Stift i Kulturhuset Banken frykter en innstramming av skjenkereglene i byen fører til forskjellsbehandling, i stedet for likebehandling i bransjen, slik reglene sier i dag.
- Det blir feil om like steder skal behandles ulikt. Vi vil gjerne fortsette som i dag. En ting er at folk er vant til reglene som de er, og vi opplever aldri problemer i forhold til å servere sprit til to. Skulle skjenketidene for klasse 3 følge kjøkkenet, betyr det for vår del at vi ikke kan servere våre spisegjester en avec etter at kokken har gått. Vi har en del selskaper i lokalene, og en trivelig kveld på byen er mer enn å fortære maten, fastslår Sjøvoll.

Viktige kroner
Han sier muligheten til å servere alkohol i klasse 3 til klokka 02 er en stor del av omsetningen og grunnlaget for å ha råd til å dekke kokker, servitører og vaskehjelp.
- Jeg vil ikke gå inn på nøyaktige tall, men spritomsetningen er en betydelig del av omsetningen vår. Vi serverer hele kulturhuset, og lager ofte pakketilbud til selskaper. Som serveringssted er det viktig å kunne tilby noe mer enn bare midddagen, og fjerner vi muligheten til å følge opp gjestene også etter at maten er servert, fjerner vi noe essensielt for hele bransjen, mener han.

Forutsigbarhet
- En ting er å slå beina under utelivsbransjen ved å stramme inn reglene. Men det slår også beina under det å prøve å utvikle en drikkekultur i fornuftige former, hvor drikke serveres av kyndig personell og med vakter til stede, konkluderer Sjøvoll.
Eivind Falk mener også utelivsbransjen trenger forutsigbare rammer å forholde seg til.
- Systemet må være enkelt både for bransjen og for kommunen som skal håndtere byråkratiet rundt. Bevillinger skal som før være enkle å få, og enkle å miste. Vi er ikke minst en studentby, og skal legge til rette for at de trives. Vi må erkjenne at studentene kanskje har en litt annen døgnrytme og litt andre behov enn oss som sitter i kommunestyret, mener Falk.

Ikke forskrift
I henhold til gjeldende retningslinjer for salg og skjenking, vedtatt av kommunestyret 31.01.2008, må skjenkesteder falle innenfor visse konsepter for å kunne innvilges skjenkebevilling. Blant annet kan spiserestauranter innvilges alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3, mens puber og nattklubber kan innvilges skjenkebevilling for gruppe 1 og 2.

Klare føringer
- Innenfor disse rammer har rådmannen foreslått en presisering av konseptet «spiserestaurant» for å få klare føringer om hvordan de gitte vilkår skal forstås og hvilke krav som skal stilles, sier rådgiver for bevillingssaker, Cathrine Furu.  - Dette innebærer blant annet at steder med et delt konsept, der vilkår for innvilgelse av gruppe 3 er oppfylt i deler av åpningstiden, kan skjenke gruppe 3 i det tidsrommet stedet kan defineres som spiserestaurant, og gruppe 1 og 2 i det tidsrommet konseptet er bar eller nattklubb, sier hun.

Demokratisk
Furu sier det er positivt at alle sider blir belyst når saken skal opp til behandling i formannskapet 14. februar.
- Vi avventer tilbakemeldinger. Deretter legger rådmannen fram et endelig forslag, sier Furu, og legger til at det endelige forslaget kan bli annerledes enn rådmannens foreløpige forslag.
- Vi har ikke tenkt å gjøre dette til en forskrift, og det er derfor ikke et lovmessig krav om å sende forslaget på høring. Vi mener at dette er en veldig demokratisk prosess. Retningslinjene skal legge føringer for fire år framover, og da er det viktig å vurdere de ulike problemstillingene, for eksempel i forhold til å definere hva en spiserestaurant er, dersom dette vilkåret skal opprettholdes. Kommunen har for øvrig et eksemplarisk forhold til utelivsbransjen i Lillehammer, og vi setter pris på det gode samarbeidet, sier Furu.