LILLEHAMMER: Forrige lørdag ble MS-rammede Astrid Bakken veneoperert på en privat klinikk i Frankfurt. Allerede merker hun bedring. - Det murrer i beina hele tida, utbryter hun. Undersøkelsene på klinikken i Frankfurt viste to tette blodårer, og med kateter fra lysken og opp i halsårene ble blokkeringene punktert.
- Det høres litt ut som å bli spylt på innsiden av øret. Jeg tenkte jeg skulle gjøre det der uten noen som helst form for bedøvelse, men jeg kunne nok takket ja til litt dop etter hvert likevel, humrer Bakken.

Bedring første kvelden
Allerede på kvelden operasjonsdagen begynte murringa i beina.
- Det startet som leamus under låret og under kneskåla, og det holdt på hele kvelden. Senere på kvelden fikk jeg i tillegg leamus i lysken mens det fortsatte i lår og kne. Det høres ikke mye ut, men det er stort for meg som ikke har kjent liv i beina på mange år. Det har jo vært helt dødt, forteller Astrid.
Roma ble ikke bygd på en dag, fastslår hun, men selv små, små forbedringer betyr mye.
- I dag har jeg både vært hos fysioterapeut, på cafe og en svipptur innom Strandtorget. Det hadde jeg aldri orket tidligere. Men jeg er ikke så sliten som jeg normalt ville vært. Fysioterapeuten kommenterte også at spasmene var mye bedre, jeg er ikke lenger så stiv som før, jubler Astrid, som ikke fortalte fysioterapeuten om behandlingen før timen.

Massiv støtte
Stemmen er også sterk og klar, og den endringen mange først legger merke til.
- Før måtte jeg jo ta i for hvert eneste ord. Jeg syntes jeg merket det selv, men turte ikke å tro på det. Nå er det det første folk kommenterer, sier hun.
- Når jeg får sånne små drypp av bedring allerede nå, så får en endelig håpe at det fortsetter litt til, sier hun. Nærmere 200 venner, familie, naboer, barndomsvenner og bekjente har fulgt prosessen på Facebook, og samlet inn penger til å dekke deler av operasjonen. En anselig sum har kommet inn, og Astrid som selv ikke tok initiativ til verken støttegruppe eller pengeinnsamling, er endeløst takknemlig.
- Det er så mange som tenker på en at en blir helt rørt! Jeg har fått så mange lykkønskninger og hilsener, at jeg ikke vet hvordan jeg skal få takket alle.

Latterlig av norske leger
Operasjonen er foreløpig ikke anerkjent blant norske nevrologer, selv om den jevnlig benyttes på andre diagnoser enn MS. Mange norske leger tar foreløpig avstand fra inngrepet til det er gjort mer forskning på området og det kan vises til konkrete resultater. Bakken synes dette er latterlig.
- Det er verd turen bare at spasmene har blitt mindre. Særlig på morgene både kløp og klorte jeg meg til blods. Det er mye mildere nå, og bare det er verd turen. Det har vært noen helvetes smerter oppgjennom åra, men i dag kan det ikke sammenlignes, sier hun.

Bedring for alle
- Jeg hadde ikke ventet resultater så raskt, kanskje litt på pusten og smertene litt over tid. Jeg er ikke i tvil om at det funker, og skjønner ikke hvorfor norske leger er så skeptiske. Det kan ikke skje noe galt underveis i inngrepet, det tar en knapp time, og om en blir bedre er det jo verd det. Men det tar vel 20 år før det kommer til Norge, sukker Astrid oppgitt. Hun reiste sammen med to MS-syke fra henholdsvis Trøndelag og Arendal, og begge reisefellene forteller også om bedring.
- Han ene klarte for første gang på mange år å reise seg selv fra rullestolen, og komme seg over på do selv. Da går det ikke lenger an å ikke tro på, fastslår Bakken.