Det må klare og miljøriktige premisser på plass for tilknytning til Eidsivas fjernvarmeanlegg, sier Ola E. Skrautvol fra Lillehammer. Tallmaterialet som ligger til grunn er direkte feil, og forbrukeren sitter igjen med svarteper, mener han.

 

Han kaller det en politisk farlig rolleblanding når Lillehammer kommune legger opp til tilknytningsplikt til det nye fjernvarmeanlegget til Eidsiva – hvor også kommunen er deleier.

- Det snakkes om miljøgevinst og positiv samfunnsøkonomi for fjernvarmeanlegget, men kabalen rakner når man går tallene etter i sømmene. Regnestykket er utarbeidet av Eidsiva selv, og er basert på tall knyttet til energiforbruk på 70- og 80-tallet. De regner med et langt høyere forbruk enn dagens byggeforskrifter legger opp til. Dagens eneboliger er forpliktet til så gode energikvaliteter at fjernvarme er direkte ulønnsomt, fastslår Skrautvol.

Kynisk bransje

Skrautvol har selv 30 års erfaring fra byggebransjen med særlig fokus på energi, og er i dag lektor i energifag ved Fagskolen i Gjøvik.

- Jeg har selv måttet lære opp e-verkene i ENØK, nå er de plutselig blitt eksperter. Det er ikke heldig når man ved hjelp av politikerne får etablert tilknytningsplikt. Når Eidsiva har monopol, har man ikke lenger noe valg, sier han, og er oppgitt over det han kaller ren kynisme i kraftbransjen.

Ren business

- Eidsiva er så dominerende i distriktet at da de har kjøpt opp flere fjernvarmeanlegg rundt Mjøsa. Da de ikke fikk konsesjon i Gjøvik og brukte skarpskodde advokater til og sloss for sine interesser og likevel tapte, så kjøpte de like gjerne opp det selskapet også. De bør være ærlige på at dette er ren business.

Dobbel forsyning

Han mener det må nasjonale retningslinjer på plass for å fastsette hvilke hus som eventuelt må underlegges en tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget. I en kronikk i Byavisa tidligere har Skrautvol utfordret både Eidsiva og politikerne i Lillehammer, uten å få svar.

- Den eneste garantien de vil gi for fjernvarmeprisen er at det ikke skal være dyrere enn strøm. Man betaler derimot et engangsbeløp i såkalt anleggsbidrag, erfaringsvis 60-70.000 kroner, samt årlig fastledd og energitariff. Men man skal jo ha lys og komfyr i huset også, og da må man investere i dobbel ekstern energiforsyning og må ta hele ekstrakostnaden selv, sier Skrautvol.

For sen med fjernvarme

- Nye byggeforskrifter regner med et totalt årsforbruk på en enebolig på 100 m² på rundt 13.500 kWh i året. Noe av det er lys, komfyr, TV og PC, kanskje kan rundt 6.000 kWh dekkes av fjernvarme. Det blir feil å basere tilknytningsplikten på en husstandard fra 70-tallet, når selv gamle hus blir utbedret klima- og energimessig i en slik grad at de ligger langt under Eidsivas estimerte forbruk, mener han, og sier fjernvarmefarsotten har kommet 30 år for sent.

- Det beste miljøvalget ville vært om alle gikk ut og hogde sin egen ved. Da varmer den i tillegg to ganger, humrer Skrautvol, og sier Eidsivas beregninger for miljøgevinst er direkte misvisende.

Feil beregninger

- Det snakkes om miljøgevinsten av et minimalt CO2-utslipp fra fjernvarmeanlegget. Da er ikke byggingen av selve anlegget, samt produksjon og transport av biobrenselet til anlegget og leveransen ut til kundene med i regnskapet, hevder lektoren. Norsk Standard 3700 definerer CO2-belastningen til 231gram pr. kWh for fjernvarme

- I Oslo, 2009, var 40% av input’en i fjernvarmeanlegget i olje – som slipper ut CO2. Det eksisterer ikke noe kontrollapparat som sikrer at fjernvarmen er miljøvennlig i Norge.

Ødelegger for andre

Skrautvol mener miljø- og klimahysteriet i Norge er overdrevet og har stor mangel på faglige og relevante virkemidler. Det resulterer i massesuggesjon og delvis formålsløs energipolitikk blant våre velmenende, men på dette fagområdet kunnskapsløse politikere, tror han.

- 60 prosent av alt energiforbruk i fastlands-Norge er fornybar energi. I Storbritannia er det samme tallet 1,3 prosent. Vi er en oljenasjon, og oljen vår bruker vi i andre land – og ødelegger deres CO2-statistikk. Vi skal ikke frelse verden alene, og vårt bidrag burde i det minste være målrettet i forhold til global miljøsituasjon.

Paradoks

- Når vi i Norge har valgt å bygge vår velstand på oljen blir det et paradoks at vi ikke skal utnytte den med best tilgjengelige teknologi, her hvor vi har vaktbikkjer på alle kanter. Det mangler mange andre land i like stor grad. 30 TWh per år av norsk energi kommer fra kulldrift på Svalbard, som sysselsetter bare 250 personer. Norske husstander bruker årlig ca. 40 TWh, og den beste miljøgevinsten hadde vært å stenge kullgruvene, som bidrar til å forurense i andre land.

Burde finnes regler

Planene for behandling av eventuelle søknader om fritak fra tilknytningsplikten er også et ankepunkt, mener Skrautvol.

- Det legges opp til at den enkelte husbygger må kjøpe kompetanse for å komme seg ut av det, og Eidsiva sier hver enkelt søknad skal behandles individuelt. Det burde finnes en grei gjennomskjæringsregel, for eksempel at alle hus som får et visst antall prosent bedre energistandard enn til enhver tid gjeldende lovverk får automatisk fritak, sier han.

Feil fokus

- Huseiere og næringsliv betaler gildet. Det kraftselskapene skryter av, er millionene de årlig bidrar med til idrett, kultur og aksjeutbytte; med penger samlet inn fra hver enkelt av sine monopolkunder. For eksempel eier Hamar Energi Holding 22 prosent av Eidsiva, og har nå risikoutsatt over 200 millioner kroner i byggingen av Briskeby stadion på Hamar. Pengene som burde gått samfunnsbygging for fellesskapet går til aksjer i Hafjell og fotballstadion på Hamar. Men skal egentlig et kraftselskap HA samfunnsansvar utover det å sikre oss et effektivt og sikkert energinett – er det deres jobb, spør Skrautvol, og anser det som kommunens plikt å beskytte innbyggere som vil bygge energivennlig.

For tette bånd

- Det blir problematisk når båndene er for tette mellom kommune og energiselskap, og det mangler informasjon til politikere og forbrukere om hva som foregår.

Til slutt sender Skrautvol nok en gang utfordringen til ordfører Synnøve Brenden og lokalpolitikere som hittil har vært tause.

- Jeg ønsker at innbyggerne i Lillehammer skal få faktisk og korrekt informasjon om påstått miljøgevinst, positiv samfunnsøkonomi og strategi for tilknytningsplikt for igangsatt fjernvarmeutbygging, sier han.

SKEPTISK: Lektor i energi ved fagskolen i Gjøvik, Ola E. Skrautvol er skeptisk til det han kaller uheldig rolleblanding i fjernvarmediskusjonen. – Båndene er for tette, og avgjørelsene tas av dem som ikke har kompetanse men som selv tjener penger på et fjernvarmeanlegg, mener han.