
- men Høgskolen jobber for flere. Tradisjoner og historie har vært i ferd med å gjøre Høgskolen i Lillehammer til en mannsbastion. Bare fem av professoratstillingene innehas av kvinner.
Ved høgskolen forøvrig er statistikken langt bedre – med hele 46 prosent kvinner. Men det er for få kvinner i høyere akademiske stillinger, vedgår personaldirektør ved Høgskolen i Lillehammer, Lars Petter Mathisrud.
- HiL har en høy formalkompetanse, med mange professorer til å være en høgskole, men det er for få kvinner. Det er et område vi jobber med, som har flere årsaker, blant annet historiske, sier Mathisrud.
MÃ¥ bli flinkere
- Det er to måter å bli professor på, enten via å søke personlig opprykk eller å søke en professorstilling. Opprykk er ofte for dem som har vært lenge i sine stillinger, og tradisjonelt har det vært mange menn i disse stillingene. Uavhengig av om det er via personlig opprykk eller søknad på stilling en oppnås vurderes kompetansen til søkerne. Forskjellen er at ved søknad på stillinger er  det en mer åpen prosess. Der må vi bli flinkere til å rekruttere kvinner til professorstillingene i høgskolen, mener personaldirektøren.
Egen komite
Høgskolen er ikke de eneste med fokus på rekruttering av kvinner til professorstillinger. Kunnskapsdepartementet har opprettet en egen komite for kjønnsbalanse i forskning, og i september besøker de Høgskolen i Lillehammer.
- Få kvinnelige professorer er ikke en situasjon vi ønsker å ha, vi vil gjerne ha best mulig kjønnsbalanse. Høgskolen skal gjenspeile samfunnet for øvrig, og i tillegg er det en verdi i seg selv med en god kjønnsbalanse, mener Mathisrud, og sier Høgskolen jobber med flere ulike tiltak.
Tilrettelegging
- Blant annet har vi en egen handlingsplan som setter en del mål for dette arbeidet, gjennom både mulige tiltak og oppfølging. I tillegg har vi kvalifiseringsordninger med både radikal og moderat kjønnskvotering, hvor kvalifiserte kvinner har automatisk førsterett, sier personaldirektøren. Skolen har også et egen publiseringsstipend som skal legge til rette for muligheten til å kombinere undervisning med forskning rettet mot en doktorgrad.
- Det er viktig at kandidatene har midler til å jobbe kontinuerlig med forskning i tillegg til undervisningen. Å kombinere muligheten for kontinuerlig forskning med løpende undervisningstimer er en utfordring, mener Mathisrud, og legger til at Høgskolen jobber med å skaffe en oversikt over hva som skal til for å tilrettelegge for førsteamanuensene.
Hjelpe videre
- Vi har flest kvinner i doktorgradsstipendiatstillinger, hele 80 prosent, og det er et godt rekrutteringsgrunnlag for flere førsteamanuenser og professorer. Men det er en utfordring å få dem til å fortsette kvalifiseringen. Spørsmålet er hva som skal til for få hjelpe dem videre for å få gjort den jobben som kreves for å bli kvalifisert til professoratsstillinger, sier Mathisrud.
Skal klare det
Totalt sett mener han utviklingen er positiv.
- HiL har vokst mye de siste ti åra, med 70-80 flere ansatte, og også mange flere kvinner. Blant førsteamanuensene var vi oppe i 40 prosent kvinner, og vi rekrutterer flere nå. I tillegg er det flere som ligger an til å ta sin doktorgrad. Jeg har stor tro på at vi skal greie å få dette til, sier Mathisrud, og tror han vil få god hjelp av generasjonsskiftet.
- I hele universitets- og høgskolesystemet har mange av de høyest utdannede vært menn i mange år, og mange av dem er etter hvert i en aldersgruppe som går over i pensjonistenes rekker. Samtidig er det nå slik at det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Dette gir grunnlag for å være optimistisk, men det kommer ikke av seg selv.
Lang prosess
Tallene er allerede i ferd med å snu, tror personaldirektøren.
- Av tre doktorgradprogrammer ved høgskolen ledes to av dem av kvinner, og det er viktig også i utviklingen av et Innlandsuniversitet. Vi jobber bevisst med kjønnsbalansen, og er blant annet i gang med et pilotprosjekt i likestilling og likeverd sammen med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark. Men det tar tid å kvalifisere seg videre fra førsteamanuensis til professor, minimum  tre-fire-fem år med bevisst arbeid.
Følge opp
- Som en tommelfingerregel kan vi si at kvalifisering til professorat utgjør tilsvarende to og en halv doktorgrad, men vi har mange unge, talentfulle doktorgradsstipendiater vi har tro på, sier Mathisrud, og tror også de nye mulighetene for såkalt post-doc-stillinger øker muligheten for å få på plass flere kvinnelige professorer. I tillegg så er deltakelsen i det nasjonal kunstneriske stipendprogrammet hvor Filmskolen inngår, viktig. Nå må vi bare følge opp enkeltmennesket, gi dem lyst til å bli her, gi dem en spennende hverdag. Høgskolen skal drive forskning på høyt nivå både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
VIL HA FLERE KVINNER: Bare fem av 47 professorer ved Høgskolen i Lillehammer er kvinner. Personaldirektør Lars Petter Mathisrud ønsker mange flere velkomne, og sier skolen jobber med flere løsninger for å rekruttere kvinner i professorstillinger.
Â
Â