En oversikt over anmeldte voldssaker viser at Lillehammer er blant de tryggeste byene i Norge. Godt samarbeid og åpenhet er nøkkelen, tror politiet. Mens landsgjennomsnittet er 5,4 voldssaker per 1000 innbyggere, er tilsvarende tall for Lillehammer nede i 3,4. Oppland er nederst på fylkesoversikten med 3,7 saker pr. 1000 innbyggere, mens har 8,1 pr. 1000 innbyggere og Finnmark topper statistikken med 9,7 pr. 1000 innbyggere.  Fra 2004 viser statistikken for Lillehammer en klart nedadgående trend i voldssaker, særlig i sentrumsområdet. I 2004 var tallet 51 anmeldte saker, mot 35 i 2009. Leder for Ordensavdelingen ved politistasjonen, Stig Nårstad, sier flere tiltak gjort etter 2004 har påvirket voldsstatistikken i riktig retning.

Synlig politi
- Hovedsakelig dreier det seg om legemsfornærmelser av ulike grader. I perioden 2002 til 2004 hadde vi en uheldig tendens til økning av voldstilfeller i sentrum, men blant annet samarbeid med utelivsbransjen, omlegging av trafikkmønsteret og mer synlig politi i sentrum har fått virkning. Samlet sett tror vi tiltakene virker dempende på voldsutøvelse,  sier han, og legger til at tallene for Lillehammer er så små at en eneste urokråke kan være nok til å velte hele statistikken.

Gjengangere
I dag prioriterer politiet å bruke de tilgjengelige mannskapene i sentrumsområdet i helgene.
- I tillegg har vi kontakt med ordensvernet ved utestedene for å høre hvilke observasjoner de gjør, i tillegg til jevnlig kontakt med bransjen og kommunen. Det er ofte gjengangere som lager trøbbel. En helg er personen utøver, den neste helga vitne og helga etter fornærmet. Da reiser vi ut og snakker med vedkommende på en ukedag i edru tilstand, og det har gitt virkning, sier Nårstad, og legger til at Lillehammer på generell basis er en av landets fredeligste byer.

Lang historie
- Vi er glade om vi havner helt nederst på den lista, og er veldig godt fornøyde med samarbeidet vi har med utelivsbransje og andre. Hver sak er alvorlig nok for den som er offer, men heldigvis har vi sjelden store skader, forteller operasjonslederen.
Han får støtte fra daglig leder Pål Lunke i Restco AS, som tror samarbeidet utelivsbransje og politi mellom er nøkkelen til mindre bråk i sentrumsområdet.
- Det er en femten år gammel historie med næringsliv, politi, administrasjon og politikere i kommune gjennom det såkalte skjenkekontrollutvalget. Her har vi fått diskutert både positive og negative sider ved bransjen, sier Lunke, og beklager at kommunen ikke lenger er representert i forumet etter at skjenkekontrollutvalg i kommunene ikke lenger ble lovpålagt.

Tett samarbeid
- Det er nok ganske unikt i Lillehammer i forhold til i andre byer å ha et så tett samarbeid mellom næringsliv og politi for å forhindre bråk og fyll i sentrumsområdet. Det viser at dialog og åpenhet i forhold til problemer og utfordringer som finnes gir resultater. I tillegg har vi et veldig moderne og ungt politi i Lillehammer, som også jobber på en moderne måte, sier Lunke, og er klar på at samarbeid er veien å gå for å forhindre vold og bråk i sentrum.

Gode på uteliv
Haugesund har tidligere denne måneden vært i fokus etter å ha nektet alle som bærer emblemer eller andre effekter tilknyttet motorsykkelklubber servering ved alle byens utesteder. Lunke tror ikke det er veien å gå.
- Heldigvis har vi ikke det problemet i Lillehammer, men jeg tror de pådrar seg mange problemer i Haugesund. Man får ikke til samarbeid uten å strekke ut hånda, sier han, og mener hyppige møter mellom politi og skjenkesteder er løsningen.
- Lillehammer fungerer bra på uteliv, og det er ikke mer bråk om det plutselig er 20.000 flere i byen enn på en rolig helg.

Lyssetter holdeplassen
Også drosjenæringen er opptatt av en sikker by – uavhengig av skjenketider.
- Jeg sender i disse dager ut en invitasjon til møte til blant annet kommunen, Sentrum Drift, restaurantnæringen og andre i håp om å få på plass et mer varig samarbeid, sier daglig leder Anstein Kvam i Taxi Drift. Blant tiltakene som kommer på plass snart, er lyssetting på taxiholdeplassen på Lilletorget, som taxinæringen har fått lovnader om fra kommunen.
- I tillegg har vi i tre år hatt vakthold i taxikøa under julebordssesongen og andre juledag med stor suksess. Det trekker på kort sikt penger fra bilene fordi man gjerne får flere i hver bil, men på lang sikt gir det gevinst, ikke minst gjennom raskere kø, mindre bråk og vi slipper pirattaxier, sier Kvam.

Flere tiltak
Nå ønsker han å få med øvrige interessenter i byen til et tettere samarbeid og flere innspill om hva som kan gjøres.
- Vaktholdet i taxikøa gjør jo blant annet at politiet slipper noen utrykninger, sier Kvam. Taxisjåførene er blant dem som er utsatt når det blir bråk i byen.
- Det kommer av og til noen meldinger om en del bråk, selv om det ikke er så ofte, og vi får beskjed om å kjøre langt utenom, forteller en av sjåførene på Lilletorget. Tidligere har det også vært forsøkt med to holdeplasser, en på Lilletorget og en i Elvegata – med vekslende hell.
- Skiltet på den midlertidige holdeplassen i Elvegata ble til stadighet stjålet, og da er det håpløst for oss, avslutter Kvam, og håper kommunikasjon og mer rutine skal skape en enda sikrere by for lillehamringene.