Politiker og forsker Sanna Sarromaa er oppriktig bekymret for holdningene i skole-Norge – og samfunnet for øvrig, men er ikke enig med Aksel Hagen i at norsk skole er for tøff. - Jeg er både politiker og forsker og det er naturlig at jeg da bruker tilgangen jeg har til forskningsresultater og forskningsdata for å begrunne mine politiske meninger. Noe annet hadde vært direkte idiotisk. Jeg prater ikke skolen ned, jeg snakker om realitetene og jeg er oppriktig bekymret for denne holiday-mentaliteten som ikke bare preger skolen i Norge, men hele samfunnet, sier Sarromaa.

Paradoks
Hun sier Hagen kunne lese Nordlandsforskningens tankevekkende rapport om drop-out i skolen som blant annet spør om begrepene drop-out og falle utenfor fremdeles har relevans.
- Det er et paradoks at det etableres mange ekstratiltak for å fange opp de som faller utenfor, i stedet for å se på skolens struktur og skolens rolle i forholdet mellom opplæring til arbeid. En av ungdommene mente det var skolen som hadde falt utenfor arbeidslivet, fordi det var i arbeid man virkelig lærte, står det i rapporten. Rapporten kaller poengtert det for strukturell tvang at man på mange yrkesfaglige retninger må gjennomgå stort sett de samme teoretiske kravene som på studiespesialiserende linjer, sier Sarromaa, og er særlig oppgitt over professor Gudmund Hernes.

Opprettholder ulikheter
- Hernes mente tydeligvis at man må kunne analysere engelsk poesi for å kunne få fagbrev! Nordlandsforskningens rapport peker på en utmerket og poengtert måte hvordan systemet gjennom dette nettopp opprettholder ulikhetene mellom de skoleflinke og de som blir sett på som taperne. Hagen og jeg er nok enige i at det er trist at det bare er det teoretiske som ser ut til å gi status i samfunnet. Derfor mener jeg at endringer i skoleverket er nødvendige, sier fylkespolitikeren.

Ikke vanskelig å bli god
Hun kjenner seg ikke igjen i at utenlandske studenter opplever det som vanskelig å få gode karakterer i Norge, og mener at Aksel Hagen i sitt svar bruker strutsetaktikk.
- Han stikker sitt hode i sanden og av sanden bygger han et sandslott. Han nekter å se realitetene ved norsk skole. Det er meg totalt ukjent hvor Aksel Hagen har det fra at utenlandske studenter synes at det er vanskelig å få gode karakterer i Norge. Har Aksel Hagen noen referanser, tall eller data på dette eller synser han bare etter å ha snakket med et par utlendinger, spør Sarromaa.

Ikke råd til å stryke
- De utlendingene som jeg har undervist på Høgskolen i Lillehammer i et emne som heter Norwegian Culture and Society hadde en helt annen mening både i år og i fjor. Det er heller ikke lenge siden Aftenposten skrev om hvordan karakterene A og B sitter for lett i norsk høyere utdanning. E er jo etter kvalitetsreformen blitt egentlig stryk, fordi man på grunn av  finansieringsmodellen ikke har råd til å stryke studenter.