LILLEHAMMER: Klaverkvintetten Katharsis med lillehamringen Marius Røe Nåvik i spissen er klare for turnestart i Lillehammer. Nok en gang, og helt tilfeldig, handler det om død.

Klaverkvintetten har besøkt Lillehammer flere ganger tidligere, og er nå klare med en konsertserie.
- Den første konserten blir i Lillehammer Kirke søndag 15. januar kl. 19.00, etterfulgt av konserter i Oslo og Skien, opplyser Nåvik.
Programmet består av Faures klaverkvintett - en perle fra overgangen mellom det romantiske og det modernistiske, og den kjente strykekvartett av Schubert med tilnavnet "Døden og piken".

Internasjonale
Katharsis har sin base i Oslo, men de siste årene har klaverkvintetten bare holdt konserter andre steder enn på Østlandet. Siden de sist holdt konsert på Lillehammer i 2008, har de vært på turné i Japan, ved flere anledninger holdt konserter i Tyskland, spilt direkte på sveitsisk radio, de har til og med vært på Vestlandet. Riktignok er Katharsis en multinasjonal kvintett; pianisten er fra Japan, bratsjisten er fra Tyskland, og cellisten bor i Sveits.
- Men tross alt; fire av fem musikere bor i Oslo, og alle øvelser avholdes der. Så vi skulle ha tenkt på det før, men nå blir det endelig Østlandsturné, smiler Nåvik.

På tide
- Vi har alltid følt oss velkomne når vi har spilt konserter på Lillehammer. Katharsis hadde sin aller første konsert i en nyoppusset Lillehammer kirke januar 2008, en veldig god opplevelse som vi delte med et lite, men entusiastisk publikum. Siden har vi vært tilbake ved ulike anledninger. I et samarbeidsprosjekt mellom Lillehammer kulturskole, Barratt Due musikkinstitutt og Dextra Musica har vi holdt seminar og konserter. Vi har spilt på utdelingen av Amandusprisen, og stilt opp for Den norske filmskolen ved musikkinnspillinger. Helt opplagt at det er på tide med en konsert på Lillehammer igjen, konkluderer han.

Døden som fellestrekk
- Vi slår til og spiller Franz Schuberts fantastiske strykekvartett “Døden og piken” og Gabriel Faurés klaverkvintett nummer to. Som alltid spiller vi bare musikk vi har veldig lyst til å spille, det er fordelen når du har din egen klaverkvintett, sier Nåvik.
- Men hvorfor akkurat disse to verkene?
- De ble skrevet med nesten hundre års mellomrom og høres ikke like ut i det hele tatt. Fauré var gammel, Schubert var ung. Faurés kvintett ble mottatt med stormende jubel på premieren. Schuberts kvartett ble utgitt etter hans død. Skremmende ofte vi finner noe vi har lyst til å spille, handler det om død. Sist var det komponister som hadde mistet noen kjære. Her to komponister som sannsynligvis visste at de var døden nær, syke var de i alle fall. Fauré var døv i tillegg. Opp gjennom tiden har man sett at det skjer noe med komponister når de står ansikt til ansikt med døden. De setter liksom inn støtet, som de siste femten minuttene av en fotballkamp, forteller Nåvik.

Livskraft
-  Fauré skrev sin mest moderne musikk på slutten av sitt liv, la oss ikke håpe at det bare var fordi han var døv, og Schubert skrev to strykekvartetter som er i en helt annen klasse enn de han hadde skrevet før. Og disse er ikke de eneste eksemplene. Det er som om vissheten om at livet tar slutt vekker en trass. En livskraft forbi og utover dødens forståelige rekkevidde, avslutter musikeren.