| Lillehammermalerne |
|
|
|
| Skrevet av Trond Feiring onsdag 09. juni 2010 08:59 |
|
Vi har tidligere flere ganger omtalt Lillehammer som en kulturby, et slags kulturelt smørøye, et ”oplandenes Athen”. Mange forhold bidro til det, men svært viktig for å skape et slikt bilde av byen var ei gruppe malere som oppholdt seg her i tida rundt århundreskiftet. For i en periode mellom slutten av 1880-årene og fram til første verdenskrig var byen jevnlig besøkt av en rekke kjente norske malere, noen for kortere opphold, noen for lengre tid og noen slo seg også ned her for godt. Det var malere som Fredrik Collett, Frits Thaulow, Lars Jorde, Alf Lundeby, Kristen Holbø, Thorvald Erichsen og seinere Einar Sandberg og Henrik Sørensen.[i]
Hadde de noe felles? ”Lillehammermalerne” er de blitt kalt. Egentlig er denne betegnelsen noe villedende kunsthistorisk sett. Det var to fellesnevnere for disse malerne. Den ene var ganske enkelt at de alle oppholdt seg for ei tid i småbyen Lillehammer, og dessuten pleide mye sosial omgang med hverandre. Den andre fellesnevneren var at malerier til flere av dem ble innkjøpt av kjøpmann Einar Lunde. Slik havnet de til slutt i Lillehammer bys malerisamling. Men stilmessig var det derimot lite de hadde felles med hverandre.
Pioneren Frederik Collet ”Pioneren” var Frederik Collet. Han kom til Lillehammer første gang i 1883, og fra 1886 var han med ett unntak på Lillehammer hver vinter til sin død i 1914. Collett var snømaleren og vintermaleren. Utrettelig vandret han langs Mesnaelva om vinteren. Skurva, Åretta og Bæla fikk også besøk av han. Giktisk som han var, måtte han beskytte seg mot kulda og fik bygget seg flyttbare malerhytter. ”Mesnadalen”, malt i 1891, regnes som ett av hans mesterverk. Til å begynne med bodde han på Ormsrud hotell. Der kunne det være mindre komfortabelt. I januar 1891 beskrev han forholdene slik: ” Vi er nu midt oppe i et 8 dagers hestemarked. Følgelig er hotellet og byen i det hele fuld af drukne hestkarer. 4 er opstaldede i sideværelset, skrig, drikken og spetakkel nat og dag.”
Breiseth blir ”malerhotellet” I 1901 flyttet Collett over til Breiseth hotell. Det var da ett av byens mest fasjonable hoteller med sentralvarme, romslige værelser og elektrisk lys. Og på Breiseth var ikke Collett den eneste maleren. Hotellet var allerede inntatt av Alf Lundeby og Wilhelm Wetlesen. Snart kom også Thorvald Erichsen. Breiseth hotell ble slik gjennom flere år det sentrale kunstnerhotellet på Lillehammer. Den danske forfatteren Henrik Pontoppidan har gitt denne skildringen av et opphold på Breiseth: ”Og nu sidder jeg vel forvaret i Lillehammer, hos fru Breiseth. … Døren (inn i dagligstuen) stod aaben, og den første jeg fik øie paa var fru Wullum, der sat i en lænestol og læste i en avis. I hjørnesofaen bag det runde bord sad den gamle pensionerede sorenskriver og havde allerede lagt kortene op til sin uundværlige aftenkabale. Collett, Wullum og en yngre svulmende dame…sad omkring bordet som interesserede og andægtige tilskuere.”
Alf Lundeby og Thorvald Erichsen Alf Lundeby trasket mye rundt i byen og så på folkelivet. Han ble særlig opptatt av den gammeldagse bondehandelen. Den gamle Gundersen-gården har han malt flere versjoner av. Impresjonisten Thorvald Erichsen satt derimot mye på sitt hotellrom som vendte mot nord. Trollbundet av det stadig skiftende lyset i utsikten fra rommet satt han der og malte det ene bildet etter det andre.
Lars Jorde Det kom flere malere til Lillehammer. Colletts venn, Fritz Thaulow, var én av dem. Husmannssønnen fra Hedemarken, Lars Jorde, var en annen. I 1890-årene bodde Jorde mye på Skoug gard på Brøttum (alle kjenner vel Jordes bilde ”Julegilde”). Der utviklet det seg ett av de mer betydningsfulle kunstnermiljøene i Norge i 1890-årene under brukeren Erik Skoug. Frederik Collett var der ofte, samt Wilhelm Wetlesen, Eyolf Soot og Lars Jorde. Men særlig etter 1902 var Jorde mye på Lillehammer. Han giftet seg i 1905 med ei hovedstadsjente, Thora Groth, og de slo seg ned på et sted i nærheten av Langseth (på veien mot Mesnali). ”Jorderig” kalte han stedet og livet de første årene der ble produktive, blant annet malte han der i 1907 det kjente ”Marken på Lillehammer.”
Enda nye malere til byen Noen få år seinere kom det enda to nye malere til byen, Henrik Sørensen og Einar Sandberg, kanskje de to største av de såkalte ”Lillehammermalerne.” Men mer om Lillehammermalerne neste gang.
[i] En mer grundig skildring av Lillehammermalerne finnes i boka av samme navn av Ole Rønning Johannesen, utgitt på Lokalhistorisk forlag på Espa i 1990.
|
Bransje
Her finner du lokale bedrifter i næringslivet i Lillehammer, Øyer og Gausdal
Uteliv
Her finner du en liste over de fleste stedene i utelivsbransjen i Lillehammer, Øyer og Gausdal
Helse og velvære
Har du behov for alternativ behandling eller velvære i Lillehammer, Øyer og Gausdal finner du en liste her!
Mest leste saker
Faste spalter
Bursdagshilsen
Har du noen vil gratulere med dagen eller vil du bare sende en hyggelig hilsen til en venn eller slektning. Send tekst og bilde innen tirsdager kl 15.00:
Tjenesten er gratis! Bildene som kommer etter tirsdag kl 15 flyttes til neste uke.







