Fåberg stasjon var ikke Fåbergs første tettsted. Det var Jørstadmoen.

Ekserserplassen

Jørstadmoens historie starter i 1821 da Arne Jørstad på søndre Jørstad leide ut et større område på garden sin til militær ekserserplass. Forskjellige militære avdelinger brukte nå i åra framover Jørstadmoen hver sommer. Lenge var soldatene forlagt på gårdene rundt i bygda inntil det militære i 1872 begynte med teltleire.  Et større omfang fikk bruken etter 1868 da Gudbrandsdalens bataljon ble opprettet, og Jørstadmoen ble bataljonens base. Det er imidlertid først fra 1886 at Jørstadmoen fikk preg av et tettsted.  Da ble utvidet sterkt ved at Søndre Onsum ble innkjøpt. Og på det nå mye større området ble det bygd mannskapsbrakker, messer og andre nødvendige bygninger. Og det kunne være være svært mange mennesker samlet på Jørstadmoen de mange månedene om sommeren soldatene var forlagt der. I 1895 var det hele 1043 soldater på moen.

Stor betydning for Fåberg

På ulike måter fikk Jørstadmoen stor betydning for Fåberg. Så mange mennesker samlet på ett sted gjennom flere sommermåneder måtte merkes.

Først og fremst skulle soldatene og offiserene ha dekket sine grunnleggende behov: mat drikke og ved.  Opprinnelig hadde eierne av Søndre Jørstad hatt enerett på salg av til soldatene. Fra 1874 fikk restauratør Listad på Lillehammer denne retten. Madame Listad, som drev Listadsalen etter at mannen hadde gått konkurs, satte opp en egen salgsbod på Jørstadmoen der hun sysselsatte en 4-5 jenter, kokke og gårdsgutt.

Kaffekjerringene

I tillegg kom kaffekjerringene som hadde fast plass på ”Kaffehaugen”. I 1889 var det 6 kaffekjerringer som hadde fått tillatelse av plasskommandanten til å selge kaffe til soldatene. Slik ble de beskrevet i et innlegg i Lillehammer Tilskuer i 1891: ”Ære være Jørstadmoens kaffekjerringer og melkekoner for deres moderlige omsorg for dalens og fedrelandets sønner. Vi skylder disse kvinner vår hjerteligste takk, kamerater. De er å finne i den årle morgenstund og i den silde aften. Tenk om vi ikke hadde dem!”

Viktig stevneplass

Men moen var mer enn soldatene og offiserene..  Området ble etter hvert mye brukt til store stevner og møter. Det kombinerte kvegmarkedet og kvegutstillingen fra 1881 var et slikt arrangement. Det første store sang- og musikkstevnet ble holdt her så tidlig som i 1864. Og i tiåret like etter århundreskiftet var det på Jørstadmoen kjempestore arrangementer særlig knyttet til avholdsbevegelsen. Da kunne det være 2000 mennesker til stede.

Det var derfor naturlig at det ble anlagt butikker her. I 1891 startet Elise Bræin ”Bræin Landhandleri”. Det ble ikke den eneste butikken her.  Og etter hvert som Jørstadmoen også ble sted for utstillinger og stevner, ble det behov for overnattingsmuligheter. I 1898 sto Grand Hotell ferdig like bak brakkeleiren (hotellet brant i 1921). Like ved hotellet lå Nymo kafé.

Fylla

Det var imidlertid én side ved Jørstadmoen som var til glede for noen, men til forargelse for andre. Det var alkoholen. Brennevin var på 1800-tallet en ”naturlig” del av forfriskningene som ble solgt ved leiren. Sjøl om det egentlig bare var soldatene som hadde adgang til å kjøpe brennevin, fikk lokalbefolkningen lett adgang til drikkevarene. Og i sommermånedene var det like mye fåberginger som soldater som ravet fulle omkring både innafor og utafor ekserserplassen. Det fortelles at restauratør Listad pleide å ha ei fjøl like på utsiden av stakittgjerdet der han satte skjenket opp en del drammeglass. Når det var pause i eksersisen, kunne de som ønsket seg en dram bare gå bort og forsyne seg for 10 øre drammen.

Slutt på fylla?

Med framveksten av avholdsbevegelsen i 1890-årene begynte en mer aktiv kamp mot brennevinsslaget på Jørstadmoen. ”Mang en mor og far sender sine sønner til Jørstadmoen med tungt hjerte” skrev en innsender. Det ble først innskrenkninger på brennevinssalget, mens ølsalget ble friere. Det reduserte ikke fylla synderlig mye. I 1899 besluttet så Fåberg kommune å opprette et ”Samlag for ølsalg på Jørstadmoen”. Sjøl om det reduserte noe på forbruket, var det fortsatt en god del fyll og bråk.  I 1905 satte herredsstyre så det endelige punktum for salg av alkohol på og ved Jørstadmoen under de militære øvelsene. Ølsamlaget lukket sine dører. Avholdsbevegelsen hadde vunnet en stor seier.